tag:blogger.com,1999:blog-32329624538374402432024-03-12T18:43:53.948-07:00LillebuDenne bloggen er en refleksjon over arbeidet som rektor på Asker videregående skole. De gangene jeg skriver navn, har jeg endret på navnene, og når jeg skriver om situasjoner, endrer jeg litt på detaljer for å ivareta personvernet. Bildene på denne bloggen er enten mine egne eller tatt fra skolens hjemmeside.Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.comBlogger15125tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-88246389455533539872017-03-06T08:52:00.000-08:002017-03-06T08:52:05.483-08:00Vurdering som effektiv læring?Hva har vi som skole gjort på vurderingsfronten i det siste? Har vi gjort noe spesielt? Dette er hodepinen min å svare helt presist på akkurat nå, for jeg forsøker å komme til bunns i om vi har gjort noe som virkelig fremmer læring, om vi gjør noe spesielt, noe utover det vanlige og om vi gjør noe hele tiden for å utvikle en stadig bedre vurderingspraksis.<br />
<br />
Dette er det vanskelig å skrive helt presist om, for vurdering er på en måte over alt og hele tiden. For elevene er det hodebry, stress, øve til prøver og kanskje klage på karakterer. For lærerne er det rettebunker, senebetennelse og sene kvelder eller sene timer på arbeidsrommet. Lærer de noe av det da? Blir det en bedre skole av slik praksis da? Eller blir det bare utbrente elever og sykemeldte lærere? Må vi gjøre noe helt annet? Tenke helt nytt? Hva sier Hattie? Hva finner vi inni black boxen som er klasserommet?<br />
<br />
I de kommende dagene skal jeg kikke inn i noen klasserom og se hva jeg finner - hva jeg <i>faktisk</i> finner når det gjelder vurderingspraksisen vår. Og så skal jeg spørre meg selv - svarer lærerne på sine egene spørsmål før de gir tilbakemeldingene til elevene? Forteller lærerne hva de forventer av elevene, etter at de har sjekket ut hva de klarer selv? Hvor vanskelig er egentlig denne oppgaven? Hvor ligger egentlig nivået her? Og hvilke strategier kan det være lurt å bruke for å komme i mål? Jeg tror nok jeg må se hva de gjør for å se hvordan det er - inni klasserommet. Eller er det ikke inni klasserommet vurderingen foregår? Er det bare resultatet av vurderingsarbeidet som synes der? Jeg tror jeg må se etter for å finne det ut.<br />
<br />
<span id="goog_262622215"></span><span id="goog_262622216"></span><br />Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-81346373471697169342017-03-06T08:48:00.000-08:002017-03-06T08:48:49.281-08:00TANKEREKKE<br />
Hvilke kompetanser er viktig i fremtiden?<br />
Kunnskap i dag er hele tiden foranderlig og Michael Fullan opererer med seks kompetanser som vil være viktige i framtiden: Kritisk tenkning, samarbeid, dannelse, kreativitet, kommunikasjon og medborgerskap. I den nye stortingsmeldingen finner oven nær sammenheng mellom dybdelæring og kompetanse. Den sier også noe om at det skal være et samspill mellom sosial og faglig læring. Kanskje vil det dermed bli lettere både å begrunne hvorfor vi skal lære det vi skal lære og hvordan vi skal jobbe for å lære det.<br />
<br />
Forandringen i læreplanene vil preges både av et endret kunnskapssyn og et endret læringssyn. Vi trenger et kollektivt lærende fellesskap som kan jobbe med dette, fordi læring skjer i samspill. Vi trenger derfor også å utvikle et felles språk for å identifisere pedagogisk praksis som fungerer. Dette er vi allerede i gang med, feks når vi jobber med lesson studyes, kollegavailedning og aksjonsforskning. Dette hjelper oss til å utvikle kunnskap om hva som skaper læring i egen kontekst, og å bygge kollektiv kapasitet på egen skole med egen elevgruppe.<br />
<br />
Hvordan kan vi da få til kollektive kulturer? Vi må være nysgjerrige på hva som fører oss videre og hva som kanskje ikke gjør det, og hvorfor. Mindset er viktig her - hvordan tenker vi om elevenes læring på vår skole og hvordan snakker vi om elevene? Hvilket elevsyn preger vår kollektive læring på skolen? Carol Dweck snakker om intelligens som noe som kan utvikles. I et growth mindset er vi opptatt av utvikling og at vi kan lære. Har vi derimot et fixed mindset, tror vi motsatt, vi tror ikke på endring og vi vil egentlig ikke endre oss heller. For å få til utvikling må vi dermed over på et grwoth mindset og være innstilt på utvikling.<br />
<br />
Når vi skal i gang med den nye læreplanfortolkningen, vil stortinget at vi starter med det viktigste; formålsparagrafen. Derfor er utgangspunktet for læringen de tre fokusområdene som stortinget velger å bygge fagfornyelsen rundt. Dermed vil det også bli lettere å jobbe med de grunnleggende ferdighetene på tvers av fag og se det fagovergripende nettopp i disse fokusområdene, slik at de fagspesifikke læreplanene vil gjennomsyres eller preges av dette. I hvilken grad kan komme i gang med dette arbeidet og denne måten å tenke om elevenes læring på allerede? Finnes det kjerneområder som allerede ligger i fagene og kan vi allerede nå tenke på dybdelæring og en helhetlig forståelse av hva elevene skal lære i tråd med Michael Fullans kompetansesyn? Hvordan kan vi som skoleledere tilrettelegge for gode prosesser for å ta imot det som kommer av fornying som en konsekvens av den nye stortingsmeldingen? Hvilke prosesser er det viktig å sikre på egen skole for å forberede skolen på nytt læreplanverk innenfor en fornyelse av kunnskapsløftet?<br />
<br />
Rektor vil skape entusiasme og engasjement og bruke de riktige kanalene for å skape et godt grunnlag for at innføringen av fornyelsen av kunnskapsløftet skal bli vellykket. Allerede ganske raskt må vi starte en prosessavklaring i personalet. Vet lærerne at det kommer noe nytt og når det kommer? Vi vil vise til stortingsmeldingen og trekke ut hovedfunn av evalueringen av kunnskapsløftet. Denne evalueringen peker også på noen viktige begreper som preger kunnskapsløftet; kompetanse, kompetansemål, dannelse, grunnleggende ferdigheter vil være sentrale begreper å løfte opp og se i forhold til vår praksis. Lærerne bør reflektere over disse begrepene og hvor vi står i forhold til dem nå. Deretter kan vi se videre; hvor er vi i forhold til det nye som kommer og hva er kriterier for å lykkes med å innføre nye læreplaner og jobbe med dem inn mot et flerfaglig perspektiv? Vi ønsker oss i denne sammenhengen analysemodeller som vi kan bruke som rammeverk i denne typen prosesser.<br />
<br />
Hvordan skal elevene forberedes på endringene som kommer i skolen med fornyelsen av kunnskapsløftet? Som ledelse vil vi invitere elever inn i en medskapingsprosess i fornyelsen av og en forankring av den generelle delen av læreplanen. På denne måten vil også elevene medvirke til hvordan vi kan jobbe mer metodisk med dybdelæring i fagene. Deres innspill vil være verdifulle for at vi som skole kan forstå hva som er motiverende for elevene, hvordan de forstår fagene og hvilke faktorer de ser mangler for å bevege oss i retning av en fornyelse av kunnskapsløftet.<br />
<div>
<br /></div>
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-29356075883702292862015-03-18T07:55:00.002-07:002015-03-18T07:55:44.523-07:00Intervjuguide for veiledende par om skoleutvikling og skoleledelse
<br />
På ledertrening ved BI med Lars Asle Einarsen har jeg laget en intervjuguide som jeg brukte for å intervjue en kollega som er inspektør ved en ungdomsskole. Denne intervjuguiden laget jeg på følgende måte:<br />
<br />
Trinn 1: Kartleggingssamtale på ca 30 minutter, der min kollega fikk beskrive sin sistuajon med rammebetingelser, fakta og beskrivelse av nå-situasjon. Denne informasjonen fikk jeg uten at verken hun eller jeg gjorde vurderinger av typen; hvor har dere størst utfordringer, hvilke kvaliteter har skolen, hva burde endres for å få til forbedringer. Ingen slike vurderinger var med i kartleggingssamtalen. <br />
<br />
Trinn 2: På bakrunn av opplysningene jeg fikk, dannet jeg meg et bilde av hvilke utfordringer skolen hadde og hva min kollega trengte hjelp til å snakke om. Jeg utformet derfor spørsmålene slik at vi fikk snakket om disse tingene. Intervjuguiden under er likevel generell nok til at jeg ville kunne bruke den på min skole og leggeet helt annet innhold i mine svar.<br />
<br />
Trinn 3: I intervjusituasjonen satt vi av 30 minutter til at jeg stilte spørsmål. Det var viktig for meg at jeg ikke kom med egne synspunkt av typen; dette kjenner jeg meg igjen i, hos oss har vi løst en likenende situasjon ved at.... Det var bare kollegen min som skulle reflektere over mulige svar. Mine løsningsforslag var ikke relevante i denne sammenhengen.<br />
<br />
Her er intervjuguiden slik utganspunktet var. (Den ble ikke helt slik når vi først satte igang å prate.)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-8ih1esvhu0o/VQmR4YzdJ5I/AAAAAAAAApw/LgJ0MYpzBjA/s1600/f%C3%B8tter%2Bisland.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-8ih1esvhu0o/VQmR4YzdJ5I/AAAAAAAAApw/LgJ0MYpzBjA/s1600/f%C3%B8tter%2Bisland.JPG" height="320" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<h3 style="text-align: center;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace; font-size: small;">Din lederrolle</span></h3>
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan opplever du ditt engasjement og glede
over den jobben du gjør? Er du inspirert, gleder deg til jobben? Føler du at du
har de ressursene som trengs for å gjøre jobben?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan er autonomien til deg som inspektør? Har
du mulighet til å lede lærere og fagteam slik du mener er best? Hva hindrer deg
og hva hjelper deg?</span></span></div>
<div align="left" class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;"></span> </div>
<h3 class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: center; text-indent: -18pt;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace; font-size: small;">Samarbeid</span></h3>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Er det fleksibelt eller statisk nå det gjelder
hvordan dere jobber sammen som ledelse? Hvilken støtte opplever du fra rektor?
Hvor tilstede opplever du at rektor er?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hva beskriver klimaet deres? I hvilke
sammenhenger er det rom for uenighet og meningsutveksling og når tipper det
over i negativitet eller uenighet?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Er det fellesskapstenkning på å løse problemer
eller må dere jobbe med dette? Hvordan kan dere jobbe med dette?</span></span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;"></span> </div>
<h3 class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-align: center; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="font-size: small;"><span style="color: blue;">Innflytelse og medbestemmelse<o:p></o:p></span></span></span></h3>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvis du tenker på hvordan lærerteamene jobber –
hvilken innflytelse har den enkelte lærer i teamet på hvordan de samarbeider om
arbeidsoppgavene?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvilke rammebetingelser gjelder for de
fagansvarlige? Hvordan er dialogen mellom ledelse og fagansvarlige?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvilken mulighet har de fagansvarlige for å
påvirke beslutninger som tas for skolen, slik de ser det på bakgrunn av
arbeidet i fagteamene?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan går ledelsen fram for å involvere
lærerne i beslutninger som skal tas for undervisningen?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan følger ledelsen opp det timeplanlagte
fagsamarbeidet? Brukes elevdata? På hvilken måte? Setter dere dere inn i
referater, besøker møter, snakker med fagansvarlige og lærere?</span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvilke organisatoriske tiltak ser du at dere som
ledelse kan ta for å synliggjøre lederstøtten til de fagnasvarlige? Kan dere
sette av møtetid og i så fall hvordan vil du utforme slike møter?</span></span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<o:p><span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;"></span></o:p> </div>
<h3 style="text-align: center;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace; font-size: small;">
Identifisering av utfordringer</span></h3>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;"></span></span></span><br /></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hva er de største belastningene for
lærerkollegiet av følgende fire dimensjoner?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;">å bli sett å verdsatt<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;">å få tilstrekkelig og hyppig
tilbakemelding<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;">å få nok informasjon<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 18pt;">
<span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;">å få tilstrekkelig praktisk,
instrumentell hjelp fra ledelsen i hverdagen <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvilke punkter er svakest for de ulike lærergruppene deres? Hva kan dere som ledelse gjøre for
å styrke de områdene dere ser dere har utfordringer?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan opplever lærerne fagansvarliges rolle?
Har de tillit til arbeidet fagansvarlig gjør? Hvorfor og evt hvorfor ikke?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<h3 style="text-align: center;">
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace; font-size: small;">Motivasjon og støtte</span></h3>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;"></span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan har dere som ledelse jobbet med
motivasjon hos de ansatte? Hva har dere gjort for å prøve å kople dem på igjen,
de som har meldt seg litt ut av fellesskapet? Hvordan legges fellesmøtene opp?
Har dere motivasjonsøkter der? <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Finnes det følelsesmessige konflikter mellom
ansatte? Hvordan har dere løst det?<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Har alle ansatte mulighet for personlig vekst og
utvikling? Er det noen som har flere muligheter enn andre? Hvilke er i så fall
det og hvorfor er disse lærerne prioritert? Hva gjør det med andre at noen
utvikler seg i positiv retning, mens andre ikke gjør det? <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="color: blue; font-family: "Courier New", Courier, monospace;">
</span><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="font-family: "Courier New", Courier, monospace;"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Symbol; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-family: "Times New Roman"; font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]-->Hvordan opplever lærerne jobbkrav og tidspress?
Har de innflytelse på arbeidsutførelsen av egne arbeidsoppgaver? Hva kan
eventuelt endres for å få dette bedre enn dere gjør i dag?</span></span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Bell MT;"></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Bell MT;"></span> </div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Bell MT;">Trinn 4: Etter intervjuet satte jeg meg ned og skrev hvilke svar jeg følte hadde kommet fram gjennom samtalen. Jeg tillot meg også å komme med noen oppfølgende spørsmål og noen råd om hvordan kollegaen min kunne tenke videre for å fortsette utvklingen i riktig retning. </span></div>
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-74970069443419012732015-03-06T05:00:00.004-08:002015-03-06T05:35:50.516-08:00Ledelse på skolen - støtte eller styre?<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Ledelse handler om å
påvirke medarbeideren til å gjøre jobben sin på en slik måte at det gir
resultater. Moderne ledelsesteorier sier noe om hva som vanligvis virker, men
det må settes inn i egen situasjon med utgangspunkt i egen kontekst. Derfor må
vi bevisstgjøre oss selv både på hva slags situasjon vi befinner oss i og hva
som ser ut til å fungere godt når det gjelder lederskap med utgangspunkt i
ledelsesteori og forskning på ledelse. Vi håndterer også situasjoner ulikt og
med et ulikt sett strategier. Disse strategiene bunner ofte i
personlighetstrekk hos oss selv. Hvilke personlighetstrekk man har, hvem man er
som person i arbeidet gjør noe med hvilke valg man tar i arbeidet og hvordan
man velger å utføre arbeidet. Hvordan kan bevissthet rundt personlighetstrekk
spille inn på et personlig lederskap?</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Big5</span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Forståelsen av
psykologi og personlighet har vært gjenstand for mye forskning for å definere
ulike clustere av personlighetstyper. Man har kommet fram til fem faktorer som
personer varierer innenfor når det gjelder personlighetstrekk. Disse kalles Big
5 og er avgrenset til følgende fem personlighetstrekk: <a href="http://www.outofservice.com/bigfive/info/">http://www.outofservice.com/bigfive/info/</a></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<ul style="direction: ltr; margin-bottom: 0in; margin-left: .375in; margin-top: 0in; unicode-bidi: embed;" type="disc">
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Nevrotisisme - oppfarende,
sjenert, kontrollbehov</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Ekstroversjon - i hvilken
grad man er utadvendt, søker sosiale sammenhenger og action</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Åpenhet - åpenhet for nye
erfaringer, i hvilken grad man er åpen for nye tanker, ideer, musikk, mat
osv</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Medmenneskelighet - i hvilken
grad man er orientert mot andre eller med mot seg selv og sitt. Mer
opptatt av å stå til tjeneste og vise omsorg. </span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Planmessighet - å være nøye,
perfeksjonist, skrive en liste, følge den og ha glede av det i tillegg.
Faglig ambisiøs, være flink, få det til.</span></li>
</ul>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-RqGrjIBJtJs/VPmkEsqNHtI/AAAAAAAAAoc/Hv-M72wOcbE/s1600/Big5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-RqGrjIBJtJs/VPmkEsqNHtI/AAAAAAAAAoc/Hv-M72wOcbE/s1600/Big5.jpg" /></a></div>
<div style="margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Det finnes ikke noe
god eller dårlig personlighet. Vi snakker om personlighet i forhold til
jobbkrav og hvordan vi håndterer våre jobber i kraft av vår personlighet.
Hvilken personlighet du har, vil påvirke hvordan du velger å løse
arbeidsoppgavene og kanskje også sier det noe om hvilke preferanser man har for
å løse arbeidsoppgavene. Vi mennesker har også en tendens til å bevege oss mot
de yrkene som har arbeidsoppgaver som passer med vår personlighet. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
De fem
personlighetstrekkene har ulike utfordringer som vi bør være oppmerksomme på.
Hvis man scorer høyt på nevrotisisme, har man for eksempel en tilbøyelighet til
å takle press og stress dårligere enn de som ikke scorer lavt på denne
faktoren. Jo mer i ytterkant man er i disse trekkene, jo mer sier det om
personen. Vi er en kombinasjon av alle disse personlighetstrekkene og det er
fint å være bevisst på hvilke trekk man selv har, slik at man blir oppmerksom
på hva som trigger meg i arbeideidet og hva som skal til for å motivere,
balansere og engasjere sine medarbeidere.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<h4 style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<span style="font-weight: bold;">Men hva er egentlig en idealleder og hva kjenner han
eller henne?</span></h4>
<h4 style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<span style="font-weight: bold;"> </span></h4>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
For meg er ikke en
leder nødvendigvis en jeg må se opp til og ha ærbødig respekt overfor.
Tidligere var rektor en som skulle være fremst bant likemenn, litt av den gamle
hovedlærertypen. Er det noe galt i det? En idealleder for meg er en som kanskje
vel så gjerne setter meg fremst, min utvikling, mine mål og mine vurderinger er
det viktigste for henne, ikke hennes vurderinger, hennes svar og hennes
målsetninger og krav til meg og min arbeidsutførelse. For å få til å være en
slik leder, må den lederen være høy på medmenneskelighet, kanskje også høy på
åpenhet og høy på ekstroversjon, men samtidig må lederen være ydmyk nok og åpen
nok til å se ting fra min side og hjelpe meg til å reflektere slik at jeg
finner svarene. Den lederen vil kanskje ved første øyekast ikke se ut som en
leder. Om noen observerer oss utenifra der vi sitter i en utviklingssamtale,
vil de ikke ut fra verken det de ser eller hører kunne peke på hvem som er
overordnet og å hvem som er underordnet. De vil se to likemenn som diskuterer
en sak de begge er opptatt av å finne løsninger på. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Ideallederens egenskaper</span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
En superenkel
spørreundersøkelse vi utførte på en lederutviklingssamling for mellomledere fra
tre videregående skoler i Akershus viser hvilke felles egenskaper vi fant hos
idealledere. Punktene og bildet under oppsummerer denne enkle forskningen:</div>
<ul style="direction: ltr; margin-bottom: 0in; margin-left: .375in; margin-top: 0in; unicode-bidi: embed;" type="disc">
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Evne til å utstråle kunnskap
og troverdighet</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Kunne se alle medarbeiderne
og involvere dem i prosesser på en sånn måte at alle følte seg like
viktige</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Evne til å utfordre og
anerkjenne den enkelte medarbeider og vise dem tillit i arbeidsutførelsen</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Ha et tydelig lederskap som
skaper trygghet i hva som er forventningene til måten vi utfører jobbene
på</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Evne til omsorg og
medmenneskelighet overfor den enkelte medarbeider</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Være visjonær og kreativ med
mange ideer, men lederen må også ha en viss grad av gjennomføringsevne og
-vilje</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">En leder må ha god oversikt,
se det store bildet og sette seg noen mål i forhold til dette bildet</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Evne å sørge for utvikling og
videreutvikling for den enkelte etter hver enkelt persons behov</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Evne til å vise den enkelte
medarbeider tilstrekkelig tillit til at de kan utføre arbeidsoppgavene som
forventet</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Mot til å stå i vanskelige
situasjoner og ikke være konfliktsky</span></li>
</ul>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin-left: .375in; margin: 0in;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-S2a4UOaCAss/VPmk2LuTFII/AAAAAAAAAoo/wSN8OfW53DI/s1600/Ideallederplakater.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-S2a4UOaCAss/VPmk2LuTFII/AAAAAAAAAoo/wSN8OfW53DI/s1600/Ideallederplakater.png" height="113" width="320" /></a></div>
<div style="margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Men hvordan oppfatter "folk flest" effektiv
ledelse? </span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Hvis vi ser på
myter, så er kanskje noe som kan beskrive en prototype på en resultatorientert
leder og som er den lederen de som ansetter toppledere verdsetter, mens de som
skal ledes, etterspør kanskje noe annet enn kvaliteter som stemmer med en mye
av en "høy og mørk"-ledelse. Slik ledelse kan beskrives på denne
måten:</div>
<ul style="direction: ltr; margin-bottom: 0in; margin-left: .375in; margin-top: 0in; unicode-bidi: embed;" type="disc">
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Tøff</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Klarer alt </span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Jager etter prestasjoner</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Målrettet</span></li>
<li style="margin-bottom: 0; margin-top: 0; vertical-align: middle;"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt;">Høy og mørk</span></li>
</ul>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Er det sånn at dette
er en god leder som får de gode resultatene? Er det enkelt å lede på "høy
og mørk"-måten enn på en "mykere" måte? Mulige svar kan berøre
hvilke perspektiver lederen har, om det er en selvmarkerende leder eller en som
er opptatt av situasjonsbestemt, distribuert ledelse.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Ames og Flynn (2007)
fant i en studie ut at det er noe som "makes a leader" og at det er
noe som "breakes a leader". Forskningen fant at grunnen til at ledere
som ikke markerte seg i rollen, de ble oppfattet som utydelige og passive. Ledere
som markerer seg for mye, de hemmer utvikling fordi de skaper frykt og
ødelegger relasjoner og indre motivasjon hos medarbeiderne. Dette ødelegger for
driven fram mot mål og resultater. Ledelse er altså en balansegang. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Hva viser forskning på ledelse i Norge?</span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Undersøkelser på
lederskap utført av EEI, ENOVA og HR Norge sammenfatter ledelse på norsk slik:
"En femtedel av norske ledere bruker stort sett ingen tid på
ledelse". Når bruker vi som ledere tid på aktivitet for å påvirke
medarbeiderne og når bruker vi tid på administrasjon? Både forskning og våre
egne erfaringer forteller oss at administrasjonsbiten tar alt for mye tid.
"Mer tid til det<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>som
gjelder"-prosjektet i AFK dreiet fokuset vårt over på mer pedagogisk
ledelse, og mange ledere i AFK opplever nok at de har fått bedre tid til
samhandling med lærerne og å påvirke måten de utfører jobben sin på. Det er
bra, men enda er det en vei igjen å gå.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/DfGs2Y5WJ14/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="http://www.youtube.com/embed/DfGs2Y5WJ14?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<br />
Charlie Chaplin
Factory work sier noe om lederstilen i industrialiseringen. Ikke rom for
individuelle behov, sosiale relasjoner og medmenneskelige behov. Man skulle
korrigere avvik, sørge for en effektiv produksjon, og sørge for ytre motivasjon
til å jobbe. Sånn er det ikke lenger.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://ytimg.googleusercontent.com/vi/I14b-C67EXY/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="http://www.youtube.com/embed/I14b-C67EXY?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Klippet av Steve Ballmer
Going Crazy on stage viser hvordan den karismatiske inspirerende lederstilen
kan sørge for indre motivasjon hos medarbeiderne. Her spiller han på den
affektive organisasjonsforpliktelsen, teamfølelsen, familietilknytningen.
Kanskje er dette en lederstil som passer bedre i vårt vestlige
kompetansesamfunn? I dag er det sånn at folk blir stadig mer kompetente, de tar
stadig høyere utdannelse og mange tar videreutdanning. Kompetente folk liker
ikke å bli bestemt over av mindre kompetente folk. Man har medarbeidere som er
selvgående og som kan sine saker. Skal man lede slike mennesker, må man
lede<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>etter selvbestemmelsesteori i tråd
med Desi og Ryans forskning; <a href="http://www.selfdeterminationtheory.org/">http://www.selfdeterminationtheory.org/</a></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-uC2IkAhiut4/VPmk7ZBtlCI/AAAAAAAAAow/d8yKEVAKq8g/s1600/selvbestemmelsesteori.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-uC2IkAhiut4/VPmk7ZBtlCI/AAAAAAAAAow/d8yKEVAKq8g/s1600/selvbestemmelsesteori.jpg" /></a></div>
<div style="margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Hvordan kan vi bruke denne kunnskapen i utførelsen av
lederskapet vårt?</span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Alle ansatte ønsker
å bli sett og anerkjent, men det er forskjell på folk også her: De unge trenger
og ønsker veiledning og kanskje utfordringer for å få hjelp til utvikling, mens
de eldre trenger anerkjennelse for at det de gjør er riktig. Det er vanskeligere
å snu en eldre arbeidstaker som i grunnen er fornøyd med måten de utfører
arbeidet sitt på enn det er å snu de yngre. Kato Bjørndalen som forsker på
veiledning sier at studenter i stor grad ønsker utfordringer, og hans forskning
konkluderer med at dette kan være et signal om at vi ikke ser de nye
arbeidstakerne nok og at vi ikke utnytter de unges potensiale godt nok. Som
ledere kan og bør vi derfor tørre å utfordre mer, og at den gode lederen
støtter folks utvikling i den retningen man ønsker. Her i Akershus er det Den
gode Akershusskolen og standarder for ledelse av den gode økta som er rammene
for å tilrettelegge for slik utvikling.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<h4>
<span style="font-weight: bold;">Kan man administrere seg til å møte behovet for
utvikling og vekst hos lærere? </span></h4>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Forskning sier at
det er forskjell på management; planlegging, styring og service og faglig og
pedagogisk ledelse; skape retning, skape endring og inspirere og involvere. Vi
beveger oss stadig nærmere ledelse og bort fra management og service, men denne
biten av arbeidet til skolelederen er også viktig. Management-arbeidet gir
lederen en systemforståelse som er viktig, men den tar fokus bort fra
ledelsesarbeidet. Derfor er det å prioritere ut fra eget ståsted viktig. Kan
jeg klare å balansere samspillet med medarbeiderne med managementet? Kan jeg
bedre bruke anledninger som byr seg i administrative oppgaver til å dreie fokus
også over på ledelse og utvikling? Eksempelvis kan og bør en skoleleder ikke
bare attestere en regning for en ekskursjon, men også snakke om læringsutbyttet
av ekskursjonen. Ikke like lett å huske på i en travel hverdag. Når en
medarbeider kommer med en utfordring, kan man si" Her er løsningene"
eller man kan si "Hm, dette må vi tenke på sammen" Det første er en
management-tilrettelegger av den autoritære typen, mens det siste er en faglig
støttespiller som har gode relasjoner til medarbeiderne.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Situasjonsbestemt
ledelse etter modell av Hersey & Blanchard handler om at an ledere etter
det medarbeiderne ser ut til å trenge. Men denne lederstilen er vanskelig å
forske på effekten av. Imidlertid ser det jo ut til at vi som ledere kan lede
på denne måten. Vi tilpasser jo lederstilen vår til de ansatte vi leder.
Forskning viser nemlig også at firmaer som bruker mye tid på å endre de
svaktpresterende, fort kan komme til å miste de gode, fordi fokuset er på de
svaktpresterende og dette fokuset oppleves som anerkjennelse som de
sterktpresterende da ikke får. Da oppfattes leder som fraværende med den
konsekvens at de flinke blir umotiverte. Fravær av ledelse har alltid negativ
effekt, og leder som er for fokusert på de svake, vil oppleves som fraværende
av de sterke. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Kvaliteten på den
relasjonen leder og medarbeider har, skildres i Gerstner og Days forskning fra
1997. Denne viser at det er sterk sammenheng mellom fokus på
leder-medarbeiderrelasjon og resultater. Det å fokusere på relasjon til
medarbeider, gjør at medarbeideren fokuserer på relasjon til lederen igjen, med
affektiv organisasjonsforpliktelse, motivasjon og ekstrarolleadferd som en
konsekvens av dette. Konklusjon: Omtanke virker!<br />
<br />
<h4>
Hvordan bruke transformasjonsledelse for å få til utvikling? </h4>
Transformasjonsledelse handler om å inspirere og motivere gjennom motivasjon og involvering. Transformasjonsledelse er ikke synonymt med endringsledelse, fordi den er enda mer dyptgripende. Her snakker vi om de fire i'ene:<br />
Involvering<br />
Inspirasjon<br />
Intellektuell stimulering <br />
Idealisme<br />
<br />
Ingen studier viser negativ effekt av transformasjonsledelse. Metaanalysene som oppsummerer forskning på transformasjonsledelse viser at dette er en ledelsesstil som gir veldig god effekt, særlig på folk som har en iboende indre motivasjon for jobben sin og som har langt erfaring og høy kompetanse. Slik lederstil gir også resultater når det gjelder å hente opp igjen den indre drivkraften hos de som går litt lei. Men hvordan få til dette?<br />
<br />
Yukls forskning fra 2002 viser at det er særlig tre aktiviteter som gir resultater inn mot transformasjonsledelse:<br />
<b>Endringsorientering</b> handler om å finne nye måter å gjøre ting på og plasere medarbeiderne inn i dette bildet og hjelpe dem til å se hva deres bidrag inn i dette bildet er<br />
<b>Oppgaveorientering</b> som handler om å tørre å være sjef, sette mål og evaluere hvordan det går.<br />
<b>Relasjonsorientering</b> som handler om å se alle og la folk strekke seg litt og sist men ikke minst anerkjenne, anerkjenne og atter anerkjenne!<br />
<br />
</div>
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-26014951145526110162015-01-30T12:25:00.002-08:002015-01-30T12:27:54.962-08:00Kan skoleledelsen hjelpe alle elever til å lære mer og bedre?<br />
<div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
<span style="font-family: Cambria; font-size: 12.0pt;"> </span><img src="http://ap.mnocdn.no/incoming/article7880879.ece/ALTERNATES/w980c169/afp000637463.JPG?updated=290120151456" height="223" style="margin-left: -50%;" width="400" /></div>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Courier New";
panose-1:2 7 3 9 2 2 5 2 4 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536859905 -1073711037 9 0 511 0;}
@font-face
{font-family:Times;
panose-1:2 0 5 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
@font-face
{font-family:Wingdings;
panose-1:5 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:2;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 268435456 0 0 -2147483648 0;}
@font-face
{font-family:"MS 明朝";
mso-font-charset:78;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:1 134676480 16 0 131072 0;}
@font-face
{font-family:"MS 明朝";
mso-font-charset:78;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:1 134676480 16 0 131072 0;}
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073743103 0 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
a:link, span.MsoHyperlink
{mso-style-priority:99;
color:blue;
mso-themecolor:hyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
color:purple;
mso-themecolor:followedhyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
p
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-margin-top-alt:auto;
margin-right:0cm;
mso-margin-bottom-alt:auto;
margin-left:0cm;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:Times;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
p.MsoListParagraph, li.MsoListParagraph, div.MsoListParagraph
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
p.MsoListParagraphCxSpFirst, li.MsoListParagraphCxSpFirst, div.MsoListParagraphCxSpFirst
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
p.MsoListParagraphCxSpMiddle, li.MsoListParagraphCxSpMiddle, div.MsoListParagraphCxSpMiddle
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
p.MsoListParagraphCxSpLast, li.MsoListParagraphCxSpLast, div.MsoListParagraphCxSpLast
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"MS 明朝";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
/* List Definitions */
@list l0
{mso-list-id:207034928;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:-883923746 270984262 -176944780 -313620464 1858481818 646249340 1825864558 -1777067926 -331195948 -2015597378;}
@list l0:level1
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:36.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level2
{mso-level-start-at:-16394;
mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:72.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level3
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:108.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level4
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:144.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level5
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:180.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level6
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:216.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level7
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:252.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level8
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:288.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l0:level9
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:324.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l1
{mso-list-id:684013112;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:2019748838 67698689 67698691 67698693 67698689 67698691 67698693 67698689 67698691 67698693;}
@list l1:level1
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Symbol;}
@list l1:level2
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:o;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:"Courier New";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
@list l1:level3
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Wingdings;}
@list l1:level4
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Symbol;}
@list l1:level5
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:o;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:"Courier New";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
@list l1:level6
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Wingdings;}
@list l1:level7
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Symbol;}
@list l1:level8
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:o;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:"Courier New";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
@list l1:level9
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Wingdings;}
@list l2
{mso-list-id:685131325;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:-1952440500 242378882 -464880554 -1955462070 -696376316 732451520 -218189570 -1235220650 -768302904 -1248411688;}
@list l2:level1
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:36.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level2
{mso-level-start-at:-16394;
mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:72.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level3
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:108.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level4
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:144.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level5
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:180.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level6
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:216.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level7
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:252.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level8
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:288.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l2:level9
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:324.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3
{mso-list-id:1521746091;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:-1599462344 -1048441808 -154995312 1480496630 -1597855988 624974320 -1554356530 -2082583120 -1295898096 57682168;}
@list l3:level1
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:36.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level2
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:72.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level3
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:108.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level4
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:144.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level5
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:180.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level6
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:216.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level7
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:252.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level8
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:288.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l3:level9
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:324.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4
{mso-list-id:2088068218;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:-981289588 1845524072 -719417670 179863936 -1397177866 -1964709710 -1127298206 -2580184 -154901264 -1515814990;}
@list l4:level1
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:36.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level2
{mso-level-start-at:-16394;
mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:72.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level3
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:108.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level4
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:144.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level5
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:180.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level6
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:216.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level7
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:252.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level8
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:288.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
@list l4:level9
{mso-level-number-format:bullet;
mso-level-text:•;
mso-level-tab-stop:324.0pt;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;
font-family:Times;}
ol
{margin-bottom:0cm;}
ul
{margin-bottom:0cm;}
</style>
-->
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Cambria; font-size: 12.0pt;">Kunnskapsministeren sier
i Aftenposten i dag at ”Elevene lærer for lite” <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html">http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Torbjorn-Roe-Isaksen-skriver-Fem-ting-jeg-har-lart-som-kunnskapsminister-7880882.html</a>
og han presiserer at ”… tallene tyder på at forskjellene ikke kan forklares med
hvor mye penger som brukes. Det handler trolig om hvordan kommunen er som
skoleeier, om lærerkorpset, om skoleledelse – og, kanskje, om kultur. Det sies
at kultur spiser struktur til frokost, og organisasjonsendringer er i hvert
fall ikke nok til å heve kvaliteten i norsk skole ytterligere. Vi må bygge en
kvalitetskultur i hver enkelt kommune, på hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon
og på hver enkelt skole. Da må skoleeierne – kommunene og fylkene – gjøre
jobben sin” mener Røe Isachsen</span><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men hvordan bygge en skolekultur som setter elevenes læring
i sentrum? Og hvem har egentlig ansvaret når vi ikke får det til? Er det skoleledelsen
som ikke setter klare og tydelige nok mål eller som ikke prioriterer elevenes
læring som det aller viktigste når vi utøver ledelse? Hvilken ledelse virker ifølge
ledelseslitteraturen og hvordan kan skoleledelsen sørge for at elevenes læring
er det viktigste i alt vi gjør og i alle de overordnede målene vi styrer etter?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ledelse som ligger nær det pedagogiske, nær det
skolefaglige, det er den viktigste ledelsen skolen kan bygge på, men hvordan
defineres denne og hva sier forskning om hvilket lederskap som er best for
skolen? I den generelle ledelseslitteraturen er det transformasjonsledelse som
vektlegges som den mest effektive. Men når det gjelder skole, kan det se ut som
om det relasjonelle gir mindre effekt enn man kunne forvente. Selv om den relasjonelle
ledelsen gjerne er den vi som skoleledelse har en tendens til å velge først og
oftest. Imidlertid ser vi ofte at når skolen skifter perspektiv, får vi en
gevinst på elevenes læring og slik retningsskifte forutsetter kanskje gode
relasjoner, eller kanskje gjør det ikke det? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #e06666;"><b><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">gå i samme retning og kose oss, eller få noen utfordringer?</span></b></span></div>
</blockquote>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Ofte hører vi at man må utvikle en
god kultur, vi må være samstemte, gå sammen i samme retning, men kanskje må vi
snu oss vekk fra det relasjonelle for virkelig å få til utvikling? Den rektoren
som vil få til en endring, snu en trend slik at organisasjonen dreier mot mer
fokus på elevenes læring, vil få til mer. Da er det ikke relasjonsledelse som
er tingen først og fremst.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Instructional leadership kan medføre at medarbeiderne i en
periode blir misfornøyde, men kanskje må det til for å få bedre resultater på
elevsiden? I hvert fall bør man som leder kunne leve med svakere resultater på
medarbeiderundersøkelsen en periode mens man som leder trykker på for å snu en
trend og ha fokus på elevenes læring. Vi må bestemme oss for hva som er innerst
i sirkelen, og innerst i prioriteringssirkelen for skoleledelsen må elevenes
læring stå. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Scheerens (2912), metastudier viser at det er problemer med
å finne effekten av ledelse på elevenes læring. Forskning er altså ikke entydig
i hva slags ledelse som fungerer best i skolen. <b>«In our own work we
consistently find effect sizes in the order of 0.05, while some other
meta-analyses have found much higher effect sizes. We have no clear explanation
for this fact…The vote count procedure on the 12 direct effect studies pointed
out that of a total of 94 replications, i.e. associations between leadership
and student achievement, 70 were none significant, 4 significant negative and
20 significant positive» (p. 141) </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Denne metastudien er
helt fersk, og likevel kan den ikke gi oss et entydig svar på hva slags ledelse
som fungerer best. Hvordan kan vi da som skoleledere forholde oss til forskning
på ledelse og gjøre valg for eget lederskap? Kanskje er resultatene fra
forskningen ulik fordi konteksten er ulik? Uansett må vi være forsiktige med
tolkning av forskningsresultater. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Day et al (2009)
påpeker også disse motstridende funnene i forskningen, og understreker at det
ikke finnes noe entydig svar på hva slags ledelse som virkelig fungerer i
skolen: ”<b>their study</b> <b>provides evidence of an increasingly
sophisticated understanding of the strong links that have traditionally been
thought to exist between school leadership and student achievement (p 191). Yet
, the actual findings of their quantitative analyses hardly show any effect,
direct or indirect, on pupil outcomes.” </b>Min utfrodring som leder blir å
velge ut, bestemt ut fra egen kontekst hva slags ledelse som vil fungere hos
meg, gjerne begrunnet i forskning, men stadig med en bevissthet om at
forskningen ikke kan gi et entydig svar. Det svaret må jeg finne selv som
leder. En rimelig stor grad av skepsis knyttet til ledelsesforskningen er også
sunn, når man skal tilpasse lederstilen til egen skole.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Jorunn Møller
bekrefter denne tanken når hun understreker at mens forskere i andre land er
forankret i forskningstradisjonen <b><i>School Effectiveness </i>og <i>School
Improvement</i></b> er de norske og danske forskere mer opptatt av å studere ”<b>opptatt
av å studere ledelse som aktivitet og samhandling.» (Møller 2006:274). </b>Men
hva skal samhandling bidra til i skolen? Hvilken avhengig variabel er vi
faktisk mest opptatt av å sette i sentrum når vi skal tilrettelegge for god
skoleledelse? Hvordan sikrer vi at lederskapet ikke sklir over fra å handle om
elevenes læring til å handle om helt andre ting? </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;"><span style="color: #e06666;"><b><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">fem dimensjoner for skoleledelse - viviane robinson </span></b></span></span></div>
</blockquote>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Flere case-studier
kan beskrive dette, blant annet Robinsons: <b>«The first thing I learned in
doing the analysis is that of the hundreds of thousands of studies about
educational leadership only a minuscule proportion of them have examined the
impact of leadership on any sort of student outcome. This, in itself, shows the
radical disconnection between research on educational leadership and the
core<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>business of teaching and learning.»
(Robinson 2011, p. 8)</b> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-rCmqUBj6u6M/VMvMyN8aILI/AAAAAAAAAnc/97UoquF6FKg/s1600/viviane-robinson.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-rCmqUBj6u6M/VMvMyN8aILI/AAAAAAAAAnc/97UoquF6FKg/s1600/viviane-robinson.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-no-proof: yes;"><br /></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Viviane Robinsons
sentrering av elevenes læring i lederskapet er viktig. Vi bruker ufattelig mye
krefter på å finne ut hva vi må ha fokus på, istedenfor å snakke presist om
elevenes læringsutbytte. Mange mener at man ikke kan måle elevenes
læringsutbytte presist. Men det kan man, og det må man ifølge Robinson for å få
til god skoleledelse. Riktig nok krever det at man som skoleleder har mye data
tilgjengelig og bruker den, ikke til å være datastyrt, men datainformert i de
valgene man tar som skoleleder. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Problemet er ikke at
vi ikke kan måle effekten av ledelse eller lederskap, men at vi ikke kan få et
entydig svar fra forskningen på hva slags ledelse som fungerer uansett. Derfor
kan case-studier gi oss et sannere bilde som vi kan bruke i egen kontekst. Her
kan vi se om det er samvariasjon mellom at ledelsen driver og trykker på
elevenes læring og at elevene lærer bedre og mer. Dette kan gi indikasjoner på
at ledelsen fungerer i slike case som studeres. Litteraturen kan gi oss en form
for innsikt, men vi må ta høyde for at den ikke gir det hele og fulle bildet på
entydig sterke sammenhenger på ledelsesadferd som påvirker elevers læring på
min skole. Hvis vi ser inn i litteraturen, ser<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>vi at ledelse som har visjon og mål som samsvarer med ledelse som sier
at elevers læring er viktig, skaper skoler der elever lærer utover det normale.
Skoler som også har resultatfokus og bruker energi på å studere disse for å
tilpasse lederskapet til dette, ser ut til å få resultater. Men dette er
kontekstuelt betinget. I nyere norsk litteratur finner vi studier av
enkeltskoler. Slike studier må vi være forsiktige med å ta innover oss ukritisk
uten å tenke at ledelse alltid er kontekstuelt betinget: ”Skoleledere som oppga
ha å fokus på elevenes prestasjoner, gjennomsnittlig hadde høyere
prestasjonsnivå blant elevene enn skoleledere med mindre fokus på dette” (Opheim
mfl. 2013, 37)<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;"><span style="color: #e06666;"><b><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">Hva er det <i>egentlig</i> å ha elevers læring i sentrum for alt vi gjør? </span></b></span></span></div>
</blockquote>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Nøkkelspørsmålet for
å få til god ledelse er: Hva er det <i style="mso-bidi-font-style: normal;">egentlig</i>
å ha fokus på elevers prestasjoner? Hva inneærer det for meg som leder? Hvilke
konsekvenser får det for mitt lederskap? Hva er de viktigste variablene som jeg
må ta hensyn til for å få til bedre læring for alle elever? Da må vi uansett
sortere og prioritere hva som er viktig. Da blir det lettere å ta bort det som
ikke er viktig for elevenes læring og finne ut det som skal ha mindre vekt for
lederskapet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Vi kan snakke om to
konstruktive nivå for å få til god ledelse i skolen. Den første er
instructional leardership, der ledelsesadferden ligger tett på undervisningen.
Robinson (2011) definerer denne lederstilen når rektor…<b> </b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>aktivt deltar i de profesjonelle
læringsprosessene og utviklingen av sine lærere.</b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>diskuterer undervisningen med sine ansatte og
blir sett på som en kilde for å få råd og veiledning</b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>er mer tilgjengelige og har mer kunnskap om
saker som angår undervisning enn sine kollegaer i lavt presterende skoler</b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>har et aktivt overblikk over og koordinerer
undervisningsprogrammer</b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>er aktivt involvert i kollegiale diskusjoner
om betydningen av undervisning og dens effekt på elevenes læring </b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>er aktiv i klasseromsobservasjon og
påfølgende tilbakemelding</b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l2 level2 lfo1; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>vektlegger at de ansatte systematisk
kontrollerer elevprogresjonen og at testresultater blir brukt for forbedring</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Hele lederteamet må
ha denne lederadferden i alt vi gjør som skoleledelse og vi må være informert
av relevante data når vi tar avgjørelser som fører oss til denne adferden. Hva
må leder gjøre for å få til instructional leadership? En slik leder må
modellere og tørre å diskutere og være tydelig på mål og verdier for skolen og
veien man tror på er riktig å gå for å komme dit. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Hvilke typer
aktiviterer eller adferd må rektor ha for å løfte skolen fra lavtskårende til
høytskårende? Wahlstrøm definerer slik adferd som instructional actions: </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l0 level2 lfo2; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Handler
om hvordan rektorer involverer og oppfører seg for å påvirke undervisningen</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l0 level2 lfo2; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">«Instructional
actions» innebærer at rektoren tar tydelige grep i sin samhandling med lærerne
rundt deres utvikling</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l0 level2 lfo2; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Dette
omfatter tiltak hvor rektoren har direkte observasjoner og samtaler med
lærerne, i deres klasserom og i teammøter</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Høytskårende rektorer har en stor oppmerksomhet rundt
undervisning og læring på sin skole mens lavtskårende rektorer delegerer
ansvaret til andre, hevder Wahlstrøm på følgende måte:</b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l0 level2 lfo2; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">En
høytskårende rektor har møter og samtaler med lærerne for å sjekke undervisningsplanen
og diskutere dens relevans for de mål som er satt for leksjonen</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l0 level2 lfo2; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">En
lavtskårende rektor delegerer slike oppgaver til personer som ikke hadde en
rolle i å evaluere lærerne og dermed ikke har initiativ til å gi noen form for
negativ tilbakemelding til lærerne </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Utfordringen ligger
ikke i at rektor delegerer, men at rektor delegerer til feil person, til en som
ikke har dette ansvaret. Et eksempel på slik delegering kan være å sette i gang
kollegavurdering istedenfor skolevandring som utføres av leder. Da kan det
forst skje at innholdet i aktiviteten ikke blir meninsfull nok til å sørge for
kvalitet. Svakheten ved tiltaket ligger i at rektor har delegert ansvaret til
noen som ikke har det ansvaret, de premissene og de forutsetningene for å sette
trykket på det som virkelig er viktig og det som er en del av målet om å sørge
for bedre læring for elevene. Hvis et slikt tiltak likevel lykkes – er det da
flaks eller er det fordi ledelsen har sørget for gode nok premisser og føringer
for aktiviteten? Og hvor lett er det å legge slike føringer som ikke blir ulne
og utydelige? Konklusjonen blir da at en som vil være høytpresterende rektor
ikke kan delegere et litt utydelig ansvar til en som ikke har de rette
forutsetningene for å få gjennomført tiltaket etter hensikten. Da er det bedre
å la det være. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;"><span style="mso-spacerun: yes;"><span style="color: #e06666;"><b><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">instructional leadership: direkte og hyppig samhandling med lærerne, gjennom formativ vurdering av
undervisning og læring</span></span></b></span> </span></span></div>
</blockquote>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Selvregulering
fremstår som et sentralt stikkord. Klarer vi å lede på en slik måte at det som
delegeres settes bort til lærere som er selvregulerte etter felles forankrede
mål, satt gjennom tydelig ledelse. Når vi har god ledelse kan vi få de indre
motiverte, autonome lærere som vi kan stole på at vil være selvregulerte
innenfor de rammene vi ønsker til å utføre et arbeid som vil hjelpe oss til å
sette positivt fokus på elevenes læring. Hvordan skape slik god ledelse? Igjen
kan vi se til Wahlstrøm som definerer instructional leadership-handlinger som
”d<b>irekte og hyppig samhandling med lærerne, gjennom formativ vurdering av
undervisning og læring”. Han viser forskjellen på aktivitet som gir henholdsvis
høy effekt og lav effekt:</b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l4 level1 lfo3; tab-stops: list 36.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>Både høyt- og lavtskårende rektorer beskrev
seg som «veldig synlige» og rapporterte om hyppige besøk i klasserommene</b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Wahlstrøm forklarer at det som derimot skiller
høytpresterende og lavtpreseterende rektorer er grunnene og fremgangsmåten ved
utførelsen av disse besøkene som følger:</b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l4 level2 lfo3; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Høytskårende
rektorer foretok observasjoner av klasseromsundervisning for korte perioder av
gangen og besøkene var som regel spontane</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l4 level2 lfo3; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Disse
rektorene hadde en tro på at alle lærerne, uansett erfaring, kunne lære og utvikle
seg og dette synet preget bakgrunnen for besøkene og tilbakemeldingene som var
direkte og umiddelbare</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Klasseromsobservasjonene
til de lavtskårende rektorene derimot, hadde ikke et slikt veiledende formål. Observasjonene
var ofte planlagt på forhånd slik at lærerne visste når rektoren skulle komme
på besøk. Lærerne fikk videre lite eller ingen tilbakemelding på bakgrunn av
disse besøkene</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l4 level2 lfo3; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Disse
rektorene fokuserte i større grad på formelle, summative observasjoner som ga
begrenset og lite truende tilbakemelding, hovedsakelig rettet mot lærere som
ikke var fast ansatt<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 72.0pt; mso-list: l4 level2 lfo3; tab-stops: list 72.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Disse
rektorene knyttet ikke sine observasjoner til en diskusjon om
undervisningspraksis eller til en overordnet innsats for å samle lærerne rundt
en visjon for skolen</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Er det da sånn at
kollegaveiledning som tiltak er et tåpelig og meningsløst tiltak? Ikke
nødvendigvis, men man må kanskje sette det mer i system og lage noen tydeligere
strukturer for tiltaket? Vivane Robinsons fem dimensjoner kan være med på å
forme slik tiltak; det handler om tydelige mål og forvetninger, strategisk bruk
av ressurser i utvalget av hvem man plukker ut til å kollegaveilede, fokus på å
definere hva slags kriterier som skal gjelde for kvalitet i undervisningem og
sist men ikke minst huske på at lærernes utvikling må være hovedhensikten med
tiltaket. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Ofte vil vi oppleve
at noen små justeringer i et allerede tenkt opplegg, kan være avgjørende for at
det går fra middelmådig og ubetydelig for elevenes læring til å ha stor effekt
som fører til bedre læring. Under skisserer jeg et tiltak som er en spissing av
en ullen kollegaveiedningsaktivitet vi har gjennomført litt etter
innfallsmetoden tidligere. Utgangspunktet er læreres egendefinerte
forbedringsområder sett på bakgrunn av en undervisningsvurdering som elevene
har gjort av deres undervisning.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Et tiltak vi har brukt tidligere har vært å la ledere skolevandre. Men er det effektivt nok? Får vi nok ut av dette tiltaket? Dersom vi hadde involvert lærere ville vi kunne få en dobelt effekt - de høytprestrende ville kunne lære av de lavere presterende og de ville kunne støtte hverandre. I løpet av en arbeidsdag kan flere lærere være aktive med å observere hverandres undervisning. En mulig timeplan for å samle inn bevis for det vi vil se på kunne sett slik ut:</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">08.15 –
09.00: <span style="mso-tab-count: 1;"></span>Gruppen møter
avdelingsleder og ser på resultater for utvalgte områdersom har sett på på
forhånd. PULS-rapport som utgangspunkt. Hvor er det et gap når det gjelder
målene i HP og resultatene i rapporten slik vi ser det?</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">09.00-
10.00: <span style="mso-tab-count: 2;"></span>Gruppen
diskuterer kriterier for dagens observasjon og settes sammen i besøkspar for
dagen</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">10.00 –
10.45: <span style="mso-tab-count: 1;"></span>Besøk 1 – kollegabesøk. Vi
ser på ett utvalgt kriterie, for eksempel bruken av åpne spørsmål eller hvordan
læreren sørger for elevaktivitet knyttet til tydelige mål</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">10.45 –
11.35:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Elevintervju og granskning
av arbeidsplan i faget.</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">11.35 –
12.15:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Lunsj og
veiledningssamtale med obeservert lærer og obeservasjonsteamet.</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">12.15 –
13.00:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Besøk 2 – kollegabesøk. Vi
ser på ett annet utvalgt kriterie, for eksempel elevers egenevaluering. Hvordan
læreren ber elevene vurdere hva som er lært og hvor veien må gå videre.</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">13.00 –
14.00: <span style="mso-tab-count: 1;"></span>Elevintervju og granskning
av vurderingsarbeid: Elev fra gruppen viser eksempel på elevarbeid og lærers
evalueringer av arbeidene.</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">14.00-
14.30:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Veiledningssamtale
mellom observert lærer og obeservasjonsteamet. Leder lytter til
veiledningssamtalen.</span></div>
<span style="color: blue;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<span style="color: blue;">14.30 -
15.35:<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Oppsummerende møte med
avdelingsleder. Hva fant dere av styrker og svakheter? Hvilke bevis fant dere
for dette? Hva er deres forslag til forbedring?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
Resultater fra undevisningsvurderingen kan videre gi hver enkelt lærer ideer til hva slags</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
områder de
ønsker forbedring på. Et forarbeid for de som skulle åpne klasseromsdøren kunne</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
være å identifisere ett punkt som de ønsker kollegaobservasjon
på. Dette kan være</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
utgangspunktet for kollegabesøket og for en tilbakemelding
til læreren. I tillegg kan</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
observatørparet få et skjema for observasjonen slik at det blir lettere å vite hvam man skal</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
obeservere.
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lærerens eget forbringsområde fylles ut av læreren på forhånd og derette kan observatørene gjøre notater i et skjema som kan se slik ut: </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoTableGrid" style="border-collapse: collapse; border: none; margin-left: 5.4pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184; width: 358px;">
<tbody>
<tr style="mso-yfti-firstrow: yes; mso-yfti-irow: 0;">
<td style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 126.25pt;" valign="top" width="126"><div class="MsoNormal">
MÅL</div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 117.5pt;" valign="top" width="118"><div class="MsoNormal">
Styrker</div>
</td>
<td style="border-left: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 114.35pt;" valign="top" width="114"><div class="MsoNormal">
Neste skritt</div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 1;">
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 126.25pt;" valign="top" width="126"><div class="MsoNormal">
Resultat på skolenivå</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 117.5pt;" valign="top" width="118"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 114.35pt;" valign="top" width="114"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 2;">
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 126.25pt;" valign="top" width="126"><div class="MsoNormal">
Observasjon</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 117.5pt;" valign="top" width="118"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 114.35pt;" valign="top" width="114"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 3;">
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 126.25pt;" valign="top" width="126"><div class="MsoNormal">
Gransket eksempel (for eksempel mål for timen, vurdert elevarbeid, arbeidsplan
eller liknende)</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 117.5pt;" valign="top" width="118"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 114.35pt;" valign="top" width="114"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
<tr style="mso-yfti-irow: 4; mso-yfti-lastrow: yes;">
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 126.25pt;" valign="top" width="126"><div class="MsoNormal">
Elevintervju</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 117.5pt;" valign="top" width="118"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 114.35pt;" valign="top" width="114"><div class="MsoNormal">
<br /></div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 106.0pt; text-indent: -106.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mange måter å sette skoleutvikling i et tydeligere system på. Jeg tror man må skape gode rammer og systemer for at ikke utvikling skal stagnere i ullenhet og diffuse tanker. Jeg har en god kollega på en skole i Oslo. De har fått til
utvikling fordi de har skapt veldig gode og tydelige samarbeidsarenaer. En
studie av deres skole presenterer dette arbeidet slik: De har bygget ”… <b><span style="mso-bidi-font-style: italic;">en pedagogisk plattform med sterke
retningslinjer for hvordan pedagogene skal forholde seg til sine elever, og
dermed en tydelig forventing til den pedagogikken som skal gjennomføres i
klasserommene. Disse retningslinjene, disse prinsippene og disse forventningene
eksisterer ifølge rektor i rektors hode, de eksisterer hos den øvrige ledelsen
og de eksisterer i lærerkollegiet. De handler om læringsmiljø og klasseledelse.
I følge rektor er dette fundamentet for alt de gjør. «Dette har fokus hele
tiden. Vi mener det at det er dette som er grunnmuren for en skole. Og når det
funker, så kommer det andre av seg sjøl”<i> </i></span>(Markussen og Seland
2013, 39).</b>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Et suksesskriterie
for de aktivitetene de har satt i gang på denne skolen har vært nettopp å skape
en felles plattform og en felles vei å gå der elevenes læring er fokus uansett.
På denne skolen har de gode lærerne også fått de rette utfordringene. Rektor
mener lærerne er indre motiverte og at denne motivasjonen først og fremst
kommer av at standarden gjennomsyrer absolutt alle aktiviteter på skolen, denne
variabelen som handler om elevenes læring er aldri fraværende i noe av det de
gjør på skolen. En høytpresterende rektor må heller ikke nøle med å iverksette tiltak
som man har tro på, for eksempel dette tiltaket med en ledelesstyrt
kollegaveiledningsdag som skissert ovenfor. Min kollega nøler ikke med å
iverksette slike tiltak, men setter det i gang, forankrer det i lederteamet med
en gang, sier han og relatert til den plattformen de allerede står støtt på,
opplever de at de hele tiden forbedrer seg og utvikler seg i riktig retning når
det gjelder elevenes læring.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvordan kan vi som skole og orgasnisasjon kontinuerlig
støtte opp under det som skal foregå for å sørge for elevers læring? <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Vi må da se på det andre konstruktive nivået
for å få til god ledelse i skolen; organisational leadership. </span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Horng (2010)
forklarer dette ledelsesnivået slik:<b> “The Organizational Management model
directs our attention to the managerial aspects of school leadership. Instead
of focusing too much on, for example, classroom management and being too close
to the school’s teachers in terms of guiding and directing them, school leaders
should focus more on their school’s organizational structures. They should pay
attention more to the instruments supporting instructional improvement, how
they are staffing their schools in terms of hiring and firing, how the
resources are distributed, the distribution of teachers among students, and how
more generally they could maintain and improve good working and learning
environments” (</b></span><b>Horng et al 2010)</b><b><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">.</span></b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Variabelene her må ligge tett opptil fag og teori som vi tror vil fungere
i vår kontekst og vår ogansisasjon:</span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="mso-list: l1 level1 lfo4; text-indent: -18.0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Ressurser: Ett eksempel kan være tilrettelgginger vi
som ledelse gjør på timeplanen for å gjøre endringer som kan føre til at
lærerne er tettere på elevenes læring.</span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l1 level1 lfo4; text-indent: -18.0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Strukturer: Ett eksempel her kan være fagledere som
er mer aktive pådrivere på utviklingsarbeidet på skolen. Disse er bindeleddet
mellom ledelsen og lærerteamet og gjør det lettere å fokusere det faglige
arbeidet inn mot de rette målsetningene.</span></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l1 level1 lfo4; text-indent: -18.0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Systemer: Det å skape nye læringsarenaer;
leksehjelp, studiekafeer, mattemaraton eller tirsdagsaktiviteter som gir
elevene enda en ekstra inngangsport for å lære mer.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-weight: bold;">Denne delen av forskningen problematiserer hvor mye ledelse som er
nødvendig, eller hvilken grad av organisatorisk ledelse som er nødvendig. </span><b>(Scheerens
2012) sier:</b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l3 level1 lfo5; tab-stops: list 36.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>Svake skoler trenger mer ledelse enn
gjennomsnittlige skoler, og en forskjellig innrettet form for ledelse </b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l3 level1 lfo5; tab-stops: list 36.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<span style="font-family: Times; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-weight: bold; mso-fareast-font-family: Times;"><span style="mso-list: Ignore;">•<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";">
</span></span></span><b>Men de fleste skoler ligger rundt
gjennomsnittet, og det er relativt få lavt- eller høytpresterende skoler
(5-10%)</b><span style="mso-bidi-font-weight: bold;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Her er det et
handlingsrom når det gjelder rutiner som ledelsen kan ha, mener Scheerens å
finne i sin forskning. Slike rutiner kan være rutiner for hvordan lærerne skal
samrbeide, hvordan skoledagen skal struktureres, hva man som skoleledelse må
passe på å ha på plass. Skoleledelse som skal fungere optimalt må velge ut
kjerneprosesser og analysere disse i forhold til om de sørger for at vi skaper
verdier slik vi ønkser gjennom å opprettholde disse rutiene.<b><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></b>Da er skoleledelsen ikke bare på et
strukturelt system, men også på et meta-plan der vi analyserer kjerneprosesser
opp mot generering av verdiskapning. Skolelederne blir altså ikke bare
pådrivere men også kontrollører i følge innovasjonsforskninen:<b> </b></span><b><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">«..school leaders as
meta-controllers need to have a broad overview of key areas of organizational
functioning, a keen eye for self steering and self organization and a detached
attitude of taking matters in their own hand (diverting from meta- to
direct-control)» (Scheerens 2012, 147).</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Scheerens studie foreslår
at gjennomsnittlige skoler kan klare seg med en «lean» form for ledelse.
Lederskap her kan altså være «lean» og indirekte tilretteleggende. Studien har
sammenlignet «lean» form for lederskap til «meta- control», som kan bli tolket
som å instrumentere kontrollen av andre aktører på skolen (146). Under normale
omstendigheter, er det lite behov for overvåking av lærere og deres
undervisning, men når man er på vei mot kvalitet, må man nok balansere ledelsen
godt innenfor ”lean”-planet og ”meta”-planet.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Hvis vi legger
sammen instructional leadership, organizational leadership og
metakontrollerende lederskap, vil vi altså ett sted i mellom der, relatert til
egen kontekst, finne en måte å drive suksessfylt skoleledelse. Er det
vanskelig? Det kan være det, men muligheten ligger i metaplanet – det at
lederen reflekterer over hensikten med lederskapet og gjennomføringskraften og
gjennomføringsmuligheten på egen skole.</span></div>
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-86282433642749754622014-11-10T13:19:00.000-08:002014-11-10T13:19:13.052-08:00Feedback for å lære<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
I dag har jeg vært på mellomlederopplæring for alle skoleledere i vgs for Akershus. I dag som mange andre dager i en lang rekke av seminardager var fokuset hvordan vi som skoleldere sørger for å tilrettelgge for best mulig læring hos elevene våre. Line Tyrdal startet sitt innlegg med å vise til forskning på norsk
skole som fortalte om variasjon på kvalitet i undervisningen. Hun sa at forskningen viser at kvaliteten på klasserom varierer mellom skoler og til og med
internt på en og samme skole. Men forskjellen mellom klasserom på en og samme
skole er større en forskjellene mellom skoler. Jeg spør meg selv: Hva kan dette skyldes og hva kan
vi som ledere gjøre med dette? Black og William sier at "Elevenes
læringsutbytte kan forbedres ved hjelp av fokus på formativ vurdering i
klasserommet". (1998:10) Dette er også i tråd med Hatties forskning som
understreker at resultater ikke kommer av det vi putter inn i klasserommet.
Inside the blackbox forteller oss at den viktigste effekten på læring er det
som vi sørger for at skjer i klasserommet.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="text-align: left;">
<blockquote class="tr_bq">
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="color: #ea9999;"><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">Inside the blackbox </span></span></div>
</blockquote>
</div>
</blockquote>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Formativ vurdering
handler ikke bare om hvilke lærende tilbakemeldinger lærerne gir til eleven,
men vel så mye den tilbakemeldingen lærerne FÅR fra eleven som kan fortelle
læreren om den effekten læringen har hatt på eleven. Gjennom denne formative
vurderingen vil læreren justere undervisningen. Formativ vurdering hjelper
læreren til å se hvor eleven er i læringsprosessen og hvor vi må gå videre.
Gjennom denne vurderingen vil vi vite om det er lært det vi tror er lært. Og
denne vurderingen gjør læreren i stand til å ta små skritt og gjøre små
justeringer i undervisningen.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<blockquote class="tr_bq">
<div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="color: #ea9999;"><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">... å se undervisningen igjennom elevenes øyne </span></span></div>
</blockquote>
</div>
</blockquote>
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Mange av
tilbakemeldingene lærerne gir til elevene har liten eller ingen effekt. Hva
kommer det av? Gis vurderingen på riktig måte og på riktig tid? Mange lærere
synes det er kjempevanskelig å få tid til<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>å veilede og de synes det er vanskelig<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>å gi tilbakemeldingen i riktig språk og til riktig tid. Det handler også
om relasjonen mellom den som gir og den som får tilbakemelding. Hvis eleven
ikke har en god relasjon til læreren, vil han ikke være interessert, han vil
ikke verdsette tilbakemeldingen, og dessuten hvis vurderingen kommer når eleven
er ferdig med produktet, vil tilbakemeldingen ikke oppfattes som støttende, men
som kritikk, og elevens forsvarsmekanisme vil slå inn og hundre at han tar det
til seg og faktisk lærer noe. Som leder vil jeg lage støttende systemer som kan
ivareta dette med å gi støttende framovermeldinger til elevene.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<span style="color: #ea9999;"><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">"Feedback is
most powerful when it is from the student to the teacher.." viser Hattie i
sin forskning </span></span></div>
</blockquote>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
"Feedback is
most powerful when it is from the student to the teacher.." viser Hattie i
sin forskning. For å få til dette må jeg nettopp sette fokus på hva læreren
ikke skal tilbakemelde på når produktet er avsluttet. Hvordan skal
tilbakemeldingen se ut når elevene er unerveis og hvilken form skal den ha når
elevene er ferdig med produktet? Hvordan er formen på den og hva skal
nytteverdien være - for eleven? For læreren? Hvordan finner lærerne bevis på
læring i timen? Svaret på dette spørsmålet er helt i kjernen av
underveisvurderingen. Det må ikke skje akkurat sånn med akkurat disse metodene
i hvert klasserom. Da blir det standardisering. Vi må være ute etter en
standard for god underveisvurdering, og denne standarden skal hver lærer være
med på å forme etter sitt fag. For å definere denne standarden, vil jeg som
leder skape lærende fellesskap, på tam, på seksjoner i workshop, der lærerne
kan svare på hvordan de finner bevis på læring. Det de svarer da, vil definere
hvordan de driver god underveisvurdering. Lytte for læring kan være en slik
strategi for å få bevis på læring. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="color: #ea9999;"><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">Kahoot, Sukrativ, avstemming,
tommelopp-vurdering, logg og miniwhitboard er slike små-små triks som lærerne
kan bruke i eget fag for å finne ut: Hva vet mine elever nå? Hva har de
forstått? Hvor er de i hodene sine nå? </span></span></div>
</blockquote>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Mange lærere som er gode på relasjoner
vil justere undervisningen sin bare på bakgrunn av elevers kroppsspråk som
forteller dem at elevene har falt av og er ute av læringsprosessen. Andre
lærere er ikke der i det hele tatt. Dette handler om relasjoner og det handler
om å skape seg gode systemer for at læreren ser elevenes læring gjennom
elevenes øyne, og ved å ha et sånt fokus på lærersamarbeidsmøter, kan jeg som
leder kanskje hjelpe "blinde" lærere til å se.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Forskning viser at
lærere snakket 80 % av tida. Det gis ofte mindre enn ett sekund til å tenke. 60
% av spørsmål som stilles er<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>faktaspørsmål og 70 % av spørsmålene tar kortere enn ett sekund å svare
på. Dette hjelper ikke på elevenes læring. Hva kan leder gjøre? Line Tyrdal
viste oss en tegning av et klasserom hun hadde vært på besøk i. Her hadde hun
prikket ut elever med sort prikk om de svarte med ett eller to ord og med rød
prikk når elever svarte med hele setninger og refleksjon. Hennes observasjon
viste at mange pulter var tomme for prikker. De svarte altså verken med ett
stikkord og i hvert fall ikke setninger. Er ikke disse elevene da helt koblet
fra, spurte Tyrdal. Hva kan jeg som leder gjøre? Hvis jeg selv viser slike funn
fra klasseromsobeservasjon og spør lærerne i et lærende møte om hvordan de kan
bruke læringspartner for elevene i klasserommet for å aktivisere elevene.
Elevene får sin læringspartner som de skal sitte med over en periode. Læreren
stiller spørsmål som er planlagt og som det er meningen at elevene skal
reflektere rundt og få tenketid på sammen med læringspartneren sin. Dette er en
strategi som lærerne kan bruke for å få opp aktivitet og gi elevene læretid i
klasserommet. Jeg ser for meg en innvending som at "vi har ikke tid til å
la dem reflektere så mye, for vi må igjennom pensum" Mange lærere har ikke
tålmodighet til å gi det rommet for refleksjon og læring. Så jeg må fortelle
lærerne at de må ha is i magen, være tålmodige og tørre å stå i taushet i
klasserommet i langt større grad enn det de kanskje har vært vant til å gjøre.
Denne pausen og denne tenketiden er akkurat da det foregår læring.
Læringspartneren hjelper elevene til å tenke og til å snakke. Læreren spør: "Hva
snakket dere om?"<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette bidraget
som da kommer fram er også formativ vurdering slik Hatties forskning viser har
effekt, fordi disse svarene vil gi læreren innsikt i elevenes hoder og det vil
sørge for at elevene i mindre grad kan gjemme seg bort fra læring. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/aJN8xr4Hd68?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
"Create nowhere
to hide" sier Black og Wiliam. I denne videoen fra Boost you teaching<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ser vi hvordan læreren lar alle svar kommer
fram først uten å egentlig være ute etter kun det rette svaret ført. Alle elevene
må være aktive og alle må tenke.- Først er tenkningen det viktigste, også den
tenkningen som er gal, fordi også den fremmer læring. De elevene som gjør feil,
lærer av de feilene hvis læreren lar klasserommet anerkjenne feil og rette dem
opp.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"></span></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<div style="font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="color: #ea9999;"><span style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;">En støttende leder hjelper
lærerne til å være i læringssonen</span></span> </div>
</blockquote>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Hvordan kan vi som
skoleledere skape og videreutvikle det profesjonelle lærende fellesskapet jfr
Louise Stoll? Hvordan holde på de lærerne som er gode og hvordan utvikle et
profesjonelt fellesskap ved å bygge på disse lærerkreftene? Kanskje må jeg som
leder sørge for at flere lærere presses ut av komfortsonen når det gjelder
planlegging og gjennomføring av undervisningen sin. I læringssonen som ligger
utenfor komfortsonen ligger det spørsmål som "hvordan vet jeg at min
undervisning har en læringseffekt for alle mine elever?" Dette spørsmålet
er ikke nødvendigvis så behagelig, og derfor er ikke dette et spørsmål lærerne
nødvendigvis stiller med glede og så ofte. Senninger (2000) snakker om at det å
bevege seg utenfor komfortsonen utfordrer og gjør at vi beveger oss over i
læringssonen der det foregår utvikling. Jeg tror en støttende leder hjelper
lærerne til å være i læringssonen og gjennom medskaping og tillit til lærerne,
sørger vi for at vi ikke krysser grensen til panikksonen. Ved å presse lærerne
på utvikling for eksempel knyttet til underveisvurdering gjør at de kanskje
feiltolker mine forventninger til dem og med en gang beveger seg over i
panikksonen. Da må jeg sørge for tydelige grenser - hva er det jeg forventer
her? Hvilke realistiske mål har jeg for dem? Det å sette suksessmål og sørge
for at de er oppnåelige, vil kanskje hindre at mange beveger seg over i
panikksonen med en gang og dermed blokkerer for utvikling. Konkret sagt blir
det at hvis jeg vil at det skal skje noe med vurderingspraksisen, må jeg også
si noe om hva jeg forventer de ikke skal gjøre, vise at listen ligger så høyt,
kanskje bare på 1 meter og ikke på 2,5 meter. For hvert mislykkede hopp danner
det seg et ubehag og gjennom dette ubehaget skaper jeg mistillit til meg som
leder. Da må jeg sørge for at vi starter å hoppe i riktig høyde, sier Tore
Skandsen fra IMTEC. </div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Mc Kinsey &
Company: <span style="font-style: italic;">How the World's most Improved systems
Keep Getting Better</span> gir veiledning på hvordan vi går fra Poor til
Excellent. Improving through peers and innovation. Hvilke systemer gjør det
mulig for oss å jobbe med utvikling? I følge Kinsey er det egenvurdering eller
self-assessment som er nøkkelen, og for å få til dette tenker jeg at jeg må ha
en positiv støttende lederadferd. Dette er det jeg jobber for gjennom et
kontinuerlig utviklingsarbeid der vi i fellesskap sørger for læring og
utvikling for all</div>
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-69928155842352882072014-10-12T12:41:00.001-07:002014-10-13T01:19:48.956-07:00Lærerløftet – hvordan velge og styre?<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
“Lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor vil regjeringen løfte kvaliteten på lærerutdanningen og utvide tilbudet om etter- og videreutdanning for lærere”. Dette kunne vi lese på regjeringen.no den 30.09.2014. <span lang="EN-US">Skolen er tradisjonelt en arbeidsplass der medarbeidere, altså lærerne har stor grad av autonomi og selvstendighet og de årene jeg har jobbet som avdelingleder har jeg opplevd at denne selvstendigheten gir seg utslag både i et ønske hos den enkelte lærer til å gjøre en best mulig jobb i klasserommet og et ønske om å videreutvikle seg som lærer, for eksempel ved å gå på kurs. </span><br />
<span lang="EN-US"></span><br />
<span lang="EN-US">Jobbautonomi gir ekstrarolleadferd og større arbeidsprestasjoner. Med dette som utgangspunkt har jeg den forpliktelsesbaserte HR-tilnærmingen vært både ønsket og villet fra min side som leder. Kontrollorientert HR hjelper ikke på noe, har jeg tenkt, og tenker det forstatt. Men i det siste har det blitt stadig vanskeligere å styre rett kurs på intern konsistent forpliktelsesbasert HR, for fra skoleeier og direktorat ropes det om forbedring gjennom målstyring. Men jeg vet at intensjonen med målstyring ikke er å tvinge lederne inn i en forpliktelsesbasert HR, men å gjøre utviklingen mer evidensstyrt, altså at man som leder skal bruke kvalitative og kvantitative data til å peke ut retningen skolen bør gå videre. Hvordan praktisere HR på en måte som gjør at lærerne utvikler seg, lærer av hvernadre og støtter hverandre i arbeidet? Hvordan bruke data sammen med forskning og se dette i egen kontekst?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-oRLq47VvZug/VDralqBJmEI/AAAAAAAAAcw/YvR3UxXEyDw/s1600/L%C3%A6rerl%C3%B8ftet.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-oRLq47VvZug/VDralqBJmEI/AAAAAAAAAcw/YvR3UxXEyDw/s1600/L%C3%A6rerl%C3%B8ftet.png" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 46.8pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="border-bottom-color: rgb(79, 129, 189); border-bottom-width: 1pt; border-style: none none solid; margin-left: 46.8pt; margin-right: 46.8pt; padding: 0cm 0cm 4pt;">
<div class="MsoIntenseQuote" style="margin: 10pt 0cm 14pt;">
<span lang="EN-US"><i>I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere.<o:p></o:p></i></span></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US"></span><br />
<div>
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Det å praktisere forpliktelsesbasert HR på en god måte, er egentlig å være <em>datainformert</em> og ikke bare <em>datastyrt</em>, for å bruke to begreper som jeg har lånt fra Jarl Inge Wærnes i Conexus Da blir de grepene jeg tar når jeg leder i det daglige og når jeg legger opp strategi for videre utvikling noe jeg bevisst gjør for å påvirke og utvikle i den retningen data og forskning peker ut for meg. Det er ingen som prediker kontrollorientert HR. Alle vil snakke om forpliktelsesbasert HR, men man skal være ganske bevisst på hvordan man som leder oppfattes i hverdagen for at man ikke skal ha en HR-tilnærming som oppleves som kontrollorientert HR av de som utsettes for den. Feks skolevandring - det kan oppleves som kontroll eller det kan oppleves som støtte. Hvordan kan jeg sørge for at min skolevandring oppleves som støtte og ikke som kontroll?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Et svar kan ligge i å bygge opp den affektive organisasjonsforpliktelsen hos mine lærere. "Du och jag, Alfred", vil jeg at de skal tenke. </span><br />
<span lang="EN-US"></span><br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="//www.youtube.com/embed/srPputONMt4?feature=player_detailpage" width="640"></iframe><br />
<br />
<br />
<span lang="EN-US">Alfred er en kar som er der når Emil synes noe er vanskelig, og han er en som er der så de kan fryde seg sammen over små hverdagslige ting. Bade i elven. Ri på hesten. Kan jeg skolevandre på denne måten, kan det da ikke oppleves som kontroll? For å få til dette, må relasjonen mellom den som vandrer og den som får besøk være god og trygg. Hvis relasjonen er god, vil besøket også oppleves som støtte. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Når jeg besøker klasserommene, kan jeg også bygge på det vi kan kalle “Pygmalioneffekten”; Det du sier og tror, blir virkelig. Forventningen om at noe er bra, blir en selvoppfyllende profeti. Derfor tar jeg en rask prat før jeg besøker lærerne i klaserommet og spør; hva har du av planer i denne timen? Du som alltid er så god på…, du har sikkert en plan for…” Jeg tror at den som får slike spørsmål vil føle seg sett, føle seg viktig, og føle at jeg har tillit til både kunnskaper og ferdigheter hos læreren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Det er fire dimensjoner for ledelse som er viktig når vi skal studere og støtte gjennom for eksempel skolevandring som et ledelsesvertøy i indre konsistent HR:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ul>
<li>Evidens – hvilke kvalitative og kvantitative data har vi som kan fortelle oss noe om hvordan elevenes læring er i akkurat dette klasserommet?</li>
<li>Sosiokognitiv læring – hvilke egne erfringer bygger læreren planer og gjennomføring på? Hvilke erfringer har jeg og hvordan kan vi forske på dette sammen? </li>
<li>Kunnskap om vår situasjon – hvordan er våre elever og vår skole? Hvordan stemmer lærerens praksis med det vi vet om vår kontekst?</li>
<li>Individuelle forskjeller - den læreren som ønsker at jeg er der i ti minutter og den læreren som ønsker at jeg er der en time, de må få ulik behandling.</li>
</ul>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Når jeg besøker lærernes klasserom, er det flere gevinster:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Skolevandring er et verktøy som brukt på den rette måten bygger oppunder intern konsistent og myk HR. </span>Det jeg som leder ser og erfarer i klasseromsbesøk gir meg en mulighet til å snake med læreren om mål videre. Ved å observere og delta i lærerens praksis, får jeg nyttig kunnskap om lærerens kompetanse som lærer og kan bygge videre på den gjennom kompetansehevingstiltak intern tog eksternt. Et annet verktøy er kartlegging av lærers kompetanse gjennom at de vurderer seg selv, for eksempel i medarbeiderundersøkelsen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Kompetanse kan definers på flere måter. </span><span lang="EN-US">Linda Lai definerer kompetanse slik: Kompetanse = kunnskaper + ferdigheter + holdninger. Dette er helt i tråd med definisjonen som benyttes i Ludvigsenutvalgets delutrendning om Fremtidens skole i NOU 7:2014 og som gir viktige signaler om hvordan skolen skal utvikles videre for å bygge den kompetansen eleven vil trenge for fremtidens samfunnsliv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">I følge Athey & Orth består kompetanseutvikling av følgende fire fasetter: <o:p></o:p></span></div>
<ol>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Abilities<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Attitudes<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Knowledge <o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Skills <o:p></o:p></span></div>
</li>
</ol>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hvordan kan jeg sørge for målrettet kompetanseutvikling i tråd med disse fire fasettene hos mine lærere? De to første kan jeg kanskje bare sørge for å få på plass gjennom rekrutteringen. De lærere som ikke har evner og holdninger som trengs for å være en god lærer, får det aldri. Heldigvis er det ingen av dem. De snart 7 årene jeg nå har vært leder, har jeg ikke hatt én eneste lærer som ikke har hatt et genuint ønske om å lykkes. Alle har de hatt noen evner som ganget elevene i deres læringsprosess. Men vi må likevel passe på når vi ansetter – vi vil jo ha lærere som <em>vil</em> og <em>kan</em>. De to siste fasettene til Athey og Orth kan vi få til gjennom trening og utvikling, men vi må identifisere utfordringene først, og det er her skolevandringsverktøyet gir nyttig kunnskap for meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="border-bottom-color: rgb(79, 129, 189); border-bottom-width: 1pt; border-style: none none solid; margin-left: 46.8pt; margin-right: 46.8pt; padding: 0cm 0cm 4pt;">
<div class="MsoIntenseQuote" style="margin: 10pt 0cm 14pt;">
<span class="MsoIntenseEmphasis"><i>Man er ikke inkompetent, men man har kanskje ikke utnyttet sitt fulle potensiale, fordi man er under lederens radar.</i><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">At man ikke er blant de 10% beste, betyr ikke at man er inkompetent, men at man enda ikke har utnyttet sitt fulle potensiale. Kanskje har man enda ikke kommet inn i det rette utviklingsprogrammet, dessuten kan mine ledervurderinger av de ansattes prestasjoner være veldig subjektive. Derfor kan det være talenter som kommer under radaren til lederen. Skolevandring og den samtalen som initieres etter skolevandringen tvinger meg til å ha radaren på for å oppdage hittil uoppdagede talenter slik at disse kan utvikles og kanskje deles i organisasjonen. Turnover er uheldig for organisasjonen, for når folk tenker på å bytte jobb, gjør de også en dårligere jobb. Effektiviteten blir større når folk har efraring på jobben. </span><br />
<span lang="EN-US"></span><br />
<span lang="EN-US">Gjennom skolevandring kombinert med styrkebasert tilbakemelding ser jeg det lærerne er gode på og kan lage systemer for å videreutvikle dette, se det de kan bli bedre på og videreutvikle dette. Deretter kan vi sette inn tiltak for å videreutvikle kompetansen til den enkelte. Som leder vil det være viktig for meg å være på utkikk etter utviklingspotensialet hos den enkelte, for det er dette potensialet som skal bygges videre på i Regjeringens videreføring av Kompetanse for Kvalitet-programmet i Lærerløftet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hvilket utbytte vil det ha for oss å sende lærere på kurs? Hva slags behov har vi? </span>Behovskartlegging gjennom medarbeiderundersøkelser er viktige tiltak for å peile inn rett behov for kompetanseheving. Folk vet best hvor skoen trykker. Intensjonen om å gjennomføre kurs kan også være noe annet enn det som er implementert, så da må vi i tillegg se på medarbeiderundersøkelsen <em>etter</em> kurset. Hva har vi oppnådd, hva har vi lært?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Satsingen på lærerutdanning har visstnok aldri vært så høy som den er nå. Illustrasjonen under er riktignok farget partipolitisk, men det kan være noe sant i den. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-OSjcPTSTrrE/VDrYredHA0I/AAAAAAAAAcU/0EcMyxbddyM/s1600/ByxPcl2IMAAKKdc.jpg-large.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-OSjcPTSTrrE/VDrYredHA0I/AAAAAAAAAcU/0EcMyxbddyM/s1600/ByxPcl2IMAAKKdc.jpg-large.jpeg" height="240" width="320" /></a></div>
<span style="color: blue; font-size: xx-small;">Kilde: </span><a href="https://pbs.twimg.com/media/ByxPcl2IMAAKKdc.jpg:large"><span style="color: blue; font-family: Helvetica; font-size: xx-small;">https://pbs.twimg.com/media/ByxPcl2IMAAKKdc.jpg:large</span></a><br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hvordan skal lærerne som får stipend og etterutdanning velges? Hvordan kan vi som skole prioritere? For å kunne måle en reell effekt med dette store og dyre tiltaket, sier terori om utviklende HR (Dysvik og Kuvaas) at vi trenger to usikkerhetsestimater; en ekseperimentgruppe og en kontrollgruppe. For å finne ut om tiltaket har vært vellykket må forskjellen mellom de to være statistisk signifikant og utvalget må være tilfeldig. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Det er ikke gitt at kurs og etterutdanning er vellykket, bare fordi man bruker penger og tid på det. Kan man tenke seg negative effekter av investeringer i trening og utvikling? </span><span lang="EN-US">Dysvik mener at trening og utviklingstiltak kan ha en negativ effekt dersom kurset ikke er godt nok behovstilpasset. Da vil det heller ha en negativ effekt. Derfor er forpliktelsesbasert HR nødvendig også i satsningen på trenings- og utviklingstiltak og resultater fra medarbeiderundersøkelsen kan gi nødvendig informasjon for slik HR-strategi. Ved å sammenlikne data før og etter kompetansehevingstiltak, kan vi lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen på en datainformert måte.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Ut fra forpliktelsesbasert HR skal virksomheter som investerer i kurs få ansatte med oppdaterte kunnskaper og ferdigheter, og oppleve investeringene som sosiale bytter og at turnoverintervensjonene reduseres. Men man har jo heller ikke noe kontroll på hvor umotiverte medarbeiderne ville vært om de ikke hadde vært på kurs. Kurs går dessuten ofte i glemmeboken. Derfor bør det være en forpliktelse til å fordøye stoffet og videreformidle og dele til de andre når de kommer hjem fra kurs. Kanskje en uformell take-away-deling av forrige kurs i fredagslunsjen en gang i måneden kan være et tiltak for å dele og huske det som er viktig?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="border-bottom-color: rgb(79, 129, 189); border-bottom-width: 1pt; border-style: none none solid; margin-left: 46.8pt; margin-right: 46.8pt; padding: 0cm 0cm 4pt;">
<div class="MsoIntenseQuote" style="margin: 10pt 0cm 14pt;">
<span class="MsoIntenseEmphasis"><i>Kan og vil, men trenger kurs eller verken kan eller vil, og vil i hvert fall ikke på kurs. Hvordan se og løfte alle lærere?</i><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Det er vel og bra at regjeringen satser på lærerløft i form av kompetanseheving, men kanskje skjer likevel den viktigste kompetansehevingen i interne workshops på skolen. Bakgrunn for valg av HR-aktiviteter er lurt å diskutere i lederteamet som kjenner de ansatte og vet hvem som er pådrivere, hvem som er skeptikere og hvem som trenger kompetansehving mest. Vi man dele de ansatte grovt sett inn i fire kategorier som i skjema under: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">KAN/ VIL<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-4scgtHoBNtw/VDraZgUoGyI/AAAAAAAAAco/G4PjlJiLeys/s1600/kan%2Bog%2Bvil.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-4scgtHoBNtw/VDraZgUoGyI/AAAAAAAAAco/G4PjlJiLeys/s1600/kan%2Bog%2Bvil.png" height="73" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Pluss-pluss-medarbeiderne er lette å lede. De både kan og vil utvikle seg, dele og lære mer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">De øverst til høyre trenger argumentasjon, gjerne fra en pluss-pluss -kollega. Innsalget er viktig. Disse er gjerne skeptikere som det er lurt å lytte til før man sender hele lærerstaben på neste motekurs i læringsspørsmålsbasert fargestrukturundervisning. De som mest trenger å fanges opp av radaren og sendes på et forpliktende kurs, er de nederst i venstre hjørne. De vil så gjerne få det til, men mestrer det ikke. De trenger mye støtte og hjelp. De nederst til høyre, handlet hele forrige emne i skoleledertudiet mitt om; nemlig arbeidsrett. Vi holdt på et halvt år med å lære hvordam man ka si opp ikke-fungerende lærere. Minusminus er gyngehester hos meg, men jeg har en tro på at de kanskje ellers er veddeløpshester - barer på andre arbeidmarker. Arbeidsrettsemesteret lærte meg å lede slike ut av skoleporeten og over i annen virksomhet. Jeg har ingen slike. Heldigvis. Og trenger ikke bruke tid på dem dette semesteret - heller ikke i teorien, selv om det jo var nyttig nok. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Forpliktelsesbasert HR er at ledere tar et ansvar der vi setter minus-minus-kollegaen i stand til å prestere ut fra egne forutsetninger. Vi må ihvertfall ikke basere all HR- strategi på disse minus-minus-unntakene. De får ikke lov til å sette agendaen. Kanskje er det bedre å vise fram de gode eksemplene; pluss-pluss-lærerne og fokusere positivt på dem i et lærende fellesskap på skolen? Det å bruke slike lærere som interne ressurser for å kompetanseheve, vil gjøre tiltaket lokalt tilpasset og fremme prososial motivasjon. De som blir spurt om å kurse egne kolleger vil oppleve det som en tillitserklæring å bli spurt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Som leder vil jeg stille meg følgende spørsmål:<o:p></o:p></span></div>
<ul>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hva er det vi har behov for?<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hvem har behov for det?<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Hvem kan bidra?<o:p></o:p></span></div>
</li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Dette er intern konsistent HR i motsetningen til kenguru-HR som det fort kan bli hvis jeg som leder kaster meg på de nyeste trendene uten å ta hensyn til egen hverdag og kontekst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Som et hjelpemiddel til planlegging av opplæring og kurs kan den didaktiske relasjonsmodellen være til nytte: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-sOgNsd5p8bs/VDrYyUy4fRI/AAAAAAAAAcc/ahi9cZ6ztxM/s1600/drm-00.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-sOgNsd5p8bs/VDrYyUy4fRI/AAAAAAAAAcc/ahi9cZ6ztxM/s1600/drm-00.gif" height="256" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US"></span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span><br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">På wikipedia forklares modellen på denne måten: “Didaktisk relasjonstenkning fungerer som et begrepsapparat og forståelsesramme som klargjør sammenhenger og skaper bevissthet omkring forskjellige elementer læreren må ta hensyn til. i tillegg til å være et verktøy for systematisk gjennomtenkning av en konkret didaktisk situasjon som gjør læreren mer sensitiv og selvkritisk, så fører det til at den som skal lære bort ansvarliggjøres. Læreren må være sensitiv, selvkritisk, original og skapende – og han er ikke lenger bare en funksjonær som implementerer læreplanen.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Oversatt til konteksten om at læreren skal utvikle seg, betyr det at leder må ansvarligjøre læreren i læringsprosessn, altså i kompetansehevingstiltaket, og gi læreren motivasjon til å lære og utvikle seg. I følge Dysvik bør trenings- og utviklingstiltak sees i sammeheng med følgende faktorer:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<ul>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Alder; nysgjerrigheten til å lære og utvikle seg har ingen sammeneheng med alder. Individuell tilpasset opplæring. Det eneste er at de som er litt eldre, de blir litt mer motvillige til hva de skal lære, og denne skepsisen er sunn, for ikke alle nyvinninger er av de gode.<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Positiv sammenheng mellom motivasjon til å lære noe nytt og utdannelsesnivå og forkunnskaper<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Sterk positiv sammenheng med generelt evnenivå<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Personlighet - sterk sammeheng mellom motivasjon til å lære og samvittighetsfullhet, indre kontrollplassering (Roald Nygård kontrollplassering - aktør og brikke, jeg kan styre mine omgivelser mer enn mine omgivelser styrer meg).<o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Atkinson og Mc Claren: Ønske om å oppnå suksess mot ønsket om å unngå å mislykkes. Motive to avoyd failiure - man ønsker å unngå å mislykkes. Motive to achieve success har positiv sammeheng med motivasjon til å lære. <o:p></o:p></span></div>
</li>
<li><div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: Symbol;">·<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt;"> </span></span><span lang="EN-US">Negativ sammenheng mellom angst og motivasjon til å lære <o:p></o:p></span></div>
</li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Intern konsistent HR handler altså om at disse tingene må sees i sammenheng, i et systemperspektiv. Hvis læreren opplever kurset som å være av større verdi og nytte, så vil han også lære mer, selvfølgelig. Dette oppleves som verdifullt og relevant, dermed økes motivasjonen, arbeidsprestasjonen og derigjennom elevenes læring. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US">Regjeringens satsning på lærerløftet er noe jeg som leder skal følge opp gjennom intern konsistent og forpliktelsesbasert HR. Jeg har flere verktøy; skolevandring som jeg nevnte tidligere er ett av dem, medarbeiderundersøkelsen et annet for å se effekten og sette inn nye tiltak. Brukt på rette måten, datastyrt og med myk HR, har jeg tro på at Lærerløftet kan være et vellykket og kjærkomment tiltak for en yrkesgruppe som nettopp har streiket og følt tillitsbruddet på kroppen. Kanskje kan dette få dem “back on track”?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US"><a href="http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/solberg/Regjeringens-satsingsomrader/Regjeringens-satsingsomrader/Kunnskap-gir-muligheter-for-alle/Larerloftet.html?id=753133"><span style="color: blue;">http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/solberg/Regjeringens-satsingsomrader/Regjeringens-satsingsomrader/Kunnskap-gir-muligheter-for-alle/Larerloftet.html?id=753133</span></a><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-sKw0RQzSxbI/VDuKYu477BI/AAAAAAAAAdA/lPd_bkap6J4/s1600/eksamen.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-sKw0RQzSxbI/VDuKYu477BI/AAAAAAAAAdA/lPd_bkap6J4/s1600/eksamen.JPG" height="239" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-68667681413501651942014-09-16T12:50:00.003-07:002014-09-16T12:50:30.740-07:00Prestasjonsbasert belønning og motivasjon<br /><br />Denne morgenen har jeg unnet meg luksusen av å sitte på kafé å lese HR-teori. Bård Kuvaas fagbok om Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser fra 2009 står på leselista i dag. På nabobordet sitter to venninner, kanskje arbeidskolleger og prater om jobben. Hun ene er tydelig irritert for noe som har hendt. Ragnhild, som jeg gjetter må være sjefen hennes, har bedt henne jobbe ekstra. En og en halv time. En kollega slapp visst unna en ekstravakt i går, fordi hun skulle reise bort, eller kanskje var hun syk? Denne kollegaen, de kaller henne Karoline, virker som hun er av den litt sutrete varianten. De nevner noe om et barn som stadig er sykt og kollegaen som må løpe hjem før vakta egentlig er over. «Vi andre må stille opp hele tida,» mener de begge. Den første damen sier hun ble pålagt å jobbe enda hun egentlig hadde avtalt at hun skulle gå tidligere i går. Hun forteller at hun ble så irritert at hun skalv på hendene og nesten sølte ut melken da hun skulle helle den ut fra kartongen. Den andres lytter, støtter, er enig, slik venninner skal være, sier hun må ta det opp, si fra til sjefen at sånt jo ikke går an. «Men det verste er», sier den irriterte, «at hun ikke legger merke til det en gang at jeg er der ekstra. Tar det bare som en selvfølge at jeg stiller opp». Den andre nikker. Er enig. «Skjønner ikke at jeg gidder!», sukker den oppgitte venninnen. <br /><br />I mens sitter jeg fordypet i HR-litteraturen min. «Hva handler dette om?», tenker jeg, og blar i Kuvaas’ evidensbasterte HRM. Det Ragnhild har bedt min venn på nabobordet om handler kanskje om ekstrarolleadferd, det å yte det lille ekstra for en kollega. Og jeg tenker at det kanskje må til. Det virker som om de jobber i helsesektoren. Det er noe med denne melken som ble sølt og dette med avdeling og ekstravakter som får meg til å tenke det. I tillegg sitter de her på kafeen en hverdag. Jeg har lesedag, men de har visst fri begge to. Sånn er det å jobbe turnus. De skal nok på senvakt. Og plutselig blir det altså behov for ekstravakt. Denne Ragnhild, sjefen, har nok ingen enkel jobb. Pasientene kan ikke vente på pleiere som skal ha fri eller som ikke orker å stille opp for hverandre hvis noen blir syke for eksempel. Litt sånn er det jo på skolen hos meg også - elevene skal ha undervisningen sin, uansett om barn er syke eller en senior har en ekstra fridag.<br /><br />Jeg spør meg selv om mine venner på nabobordet har det som i HR-litteraturen kalles <i>normativ indre motivasjon.</i> Føler de en organisasjonsforpliktelse eller lojalitet til jobben sin, eller gjør de ikke det? Ragnhild, sjefen, ser jo ut til å ha en utfordring når det gjelder å få vaktene på plass, men samtidig virker det jo ikke som om mine venner på nabobordet er uinteresserte i jobben som sådan. De vil gjerne stille opp, men de vil bli sett, og de vil at det skal være rettferdig. De vil ikke at Karoline bare kan stikke fra jobben når det passer henne og at de må steppe inn for henne uten så mye som et takk eller en kanskje en motytelse. Den mest irriterte av dem er for eksempel opptatt av at hun skal ha fri på torsdag for å reise til kjæresten sin som bor et stykke unna. Det er en avtale hun har gjort på bakgrunn av de oppsatte vaktene. Hun er altså opptatt av forutsigbarhet, men mest av alt er hun opptatt av anerkjennelse for at hun jo yter noe ekstra og i tillegg selv få litt frihet tilbake når hun trenger det. <br /><br /><i>Sosial bytteteori</i> forklarer hvorfor medarbeidere ønsker å yte det lille ekstra. Kuvaas skriver: «Når organisasjoner investerer i sine medarbeidere og for øvrig opptrer på en skikkelig måte over tid, skaper det gode relasjoner mellom medarbeidere og ledelse, og det fører til at medarbeidere ønsker å gi noe ekstra tilbake» (Kuvaas, s 32) Men passer det i dette tilfellet? Shore, Tetrik, Lunch og Barksdale beskriver sosiale relasjoner med følgende egenskaper: personlig tillit, investering i relasjonen og langsiktig orientering. Har mine venner så god relasjon til lederen sin, Ragnhild, at det er snakk om en slik sosial bytteteori når de blir bedt om å ta ekstravakter og stille opp for Karoline eller andre når de er syke for eksempel? Jeg er litt usikker her jeg sitter og sniklytter til samtalen deres. <br /><br />Min venn på nabobordet løper ut og tar en telefon og blir borte en god stund. Venninnen blir sittende alene igjen og blar i en avis. Tar en slurk av kaffen. Når venninnen kommer tilbake viser det seg at det faktisk var sjefen som ringte. Hun forteller at Ragnhild ville snakke om problemene som hadde oppstått på jobben. Hun ville beklage at hun hadde pålagt henne å jobbe så mye ekstra i det siste, og i dag også, tydeligvis. «Hun sa hun hadde ligget våken og tenkt på meg i natt!» sier damen med en viss glede i stemmen. Igjen blar jeg i HR-litteraturen min. Det er nok en form for myk HR denne Ragnhild praktiserer. For måten hun håndterer dette på virker på meg å være i tråd med det jeg leser om Mc Gregors <i>Teori Y-ledere </i>som baserer seg på at de ansatte liker å gjøre en god jobb og gjerne «…deltar frivillig i oppgaver som bidrar til å nå organisasjonens mål». (Kuvaas, s 17) <br /><br />Betingelsen for å jobbe i tråd med prinsipper for myk HR er at man styrker de psykologiske og sosiale båndene mellom ansatte og ledelse, slik at de ansatte ønsker å gjøre en ekstra innsats, altså med normativ indre motivasjon. Er det kanskje derfor Ragnhild forteller at hun har ligget oppe om natten og tenkt på situasjonen min venn på nabobordet i det siste har vært utsatt for på jobben? Når Ragnhild byr på seg selv og viser at hun bryr seg, ikke bare om at ting går rundt på avdelingen, men også at avdelingen skal være et godt sted å jobbe, er det en måte å styrke den normative indre motivasjonen hos sine ansatte. Sånn tenker jeg selv som leder i blant når jeg oppfordrer lærerne til å hjelpe hverandre med vikartimer eller til å dele opplegg med hverandre, samrette eller påta seg ansvar for å utarbeide oppgaver til neste heldagsprøve. Jeg pleier å appellere til hensynet til kollektivet. Dette handler om prestasjonsbasert belønning. <br /><br />Studier Kuvaas presenterer viser hvordan prestasjonsbasert belønning kan deles i to ulike typer. Gerhart og Rynes skiller dette i individuelt og kollektivt nivå. Jeg blar opp på side 34 for å studere figuren og forsøker å plassere det kollektive fellesskapet på min skole inn i denne figuren. Figuren viser ulike typer bonuser og jeg legger merke til at både min skole og nok også nabobordets avdeling bør ligge i hjørnet for de kollektive bonusene som handler om måloppnåelse. Hovedformålet til denne prestasjonsbaserte belønningen er i følge Gerhart og Rynes’ studier å påvirke adferd og holdninger hos de ansatte, og igjen å sørge for indirekte incentiver som «kan øke medarbeidernes lojalitet, organisasjonsforpliktelse, eierskap og vi-følelse, som igjen kan øke medarbeidernes jobbeffektivitet» (Kuvaas, s 35) Det høres veldig fint ut, alt dette, men det er som alltid noen utfordringer, og mine venninner på nabobordet ser dem like tydelig som jeg får dem presentert av mine kolleger når de spørres om å ta en vikartime. Vi kan kalle utfordringen <i>gratispassasjerprinsippet</i>, altså at dersom man som leder blander individuelle belønningssystemer med kolllektive ordninger, vil noen melde seg ut og overlate ansvaret til andre istdenfor å stille opp selv. Den <i>affektive organisasjonsforpliktelsen</i> blir skadelidende i en sånn sammenblanding. (Kuvaas kaller det cocktail!)<br /><br />Jeg får følelsen av at mine to venner liker å jobbe på avdelingen. Bare det faktum at de har valgt å bruke en fri-formiddag sammen på kafé kan tyde på at det er et godt sosialt klima på arbeidsplassen der de ansatte støtter hverandre og verdetter hverandre. Jeg velger derfor å tro at de begge har høy grad av affektiv <i>organisasjonsforpliktelse</i>, akkurat slik jeg opplever at mine egne lærere også har til lærerkollegiet og skolen vår. Likevel kan jeg ikke unngå å legge merke til den litt klagende undertonen i samtalen dem i mellom. Særlig den første damen uttrykker nok at hun føler hun yter mer enn hun får igjen. Her er det neppe snakk om kollektive belønningssystemer, og ut fra det lille jeg vet om helsesektoren er vel heller ikke karrieremulighetene store uansett hvor mange ekstravakter man tar. Likevel virker mine venner indre motiverte og villige til å yte noe ekstra, så lenge de blir sett for den ekstra innsatsen. Karoline som er irritasjonsmomentet i samtalen i dag, er i deres øyne en gratispassasjer som yter mindre enn dem og som slipper unna med det. Dette går utover den indre motivasjonen til de andre på avdelingen - for hvorfor skal de gidde å yte det lille ekstra, når ikke Karoline gjør det, men likevel får fri og frihet? Det er denne indre motivasjonen eller en kanskje økende mangel på den som er det egentlige utgangspunktet for kafesamtalen i dag, tenker jeg.<br /><br />Pfeffer og Veiga forklarer indre motivasjon ut fra følgende prinsipper: Medarbeiderne jobber hardere når de føler seg involvert og de jobber mer ansvarlig når ansvaret er plassert i deres hender. Dette handler om <i>jobbautonomi</i> og <i>selvbestemmelsesteori</i> i praksis. (Stone et al 2009). Et viktig prinsipp når det gjelder denne teorien er at lederen lytter til den ansatte og tar hensyn til medarbeidernes egne perspektiver. I gjengivelsen av telefonsamtalen hun nettopp har hatt med sjefen, får jeg greie på at Ragnhild oppriktig var lei seg for den belastningen hun hadde påført min venn på nabobordet. «Hun sa til og med at det var viktig og riktig at jeg sa fra i går», sier hun og venninnen nikker et bekreftende «Klart det. Skulle bare mangle!». Like fullt har Ragnhild som leder en stor utfordring når det gjelder involvering av de ansatte. Hun har lite spillerom når hun stadig må dekke opp for korttidsfravær i avdelingen. Mine to venner på nabobordet irriterer seg særlig over at Karoline hele tiden skal ha frihet og ikke minst at hun får lov til å være så mye borte som hun er, med den belastningen det jo påfører de andre kollegene. Som sjef må altså Ragnhild ta tak i denne fraværsproblematikken og sørge for at avdelingens behov dekkes, samtidig som hun ikke påfører de ansatte for store belastninger. Hvordan kan hun få til dette? <br /><br />Kan Ragnhild involvere de ansatte mer i å sette opp turnusliste og bytte vakter seg imellom? Eller er det andre ting de kan gjøre for å øke graden av <i>kollektivt ansvar</i> på avdelingen? Jeg tenker på et eksempel Kuvaas nevnte på en forelesning. Eksemplet var fra en Claes Olsson-butikk som hadde den laveste omsetningen av alle Claes Olsson-butikker i hele landet. Så fikk de en ny sjef som satte <i>myk HR</i> i system, ikke litt myk og litt <i>hard HR</i> og litt kombinasjon etter trender og tendenser i samfunnet, men en gjennomtenkt og bevisst HR, ble benyttet i butikkene. Hovedtrekkene ved denne myke HR-tinærmingen baserte seg på involvering av de ansatte. De fikk spille inn gode ideer, de fikk selv sette opp vaktlister for hvem som skulle stå i kassa og hvem som skulle være på gulvet og de fikk komme med innspill på bestillingslister og oversikter som skulle utarbeides. Resultatet ble at folk der fikk drive med det de var gode på, de ble involvert og ansvarliggjort og de tenkte nye tanker som toppledelsen ikke hadde tenkt på. Kanskje det kan være bra å la de ansatte bestemme mer også i offentlige virksomheter, tenker jeg. De to damene på nabobordet ser da saktens ut til å vite nøyaktig hvor skoen trykker på egen avdeling. <br /><br />Det som ble gjort for å snu denne Claes Olsson-butikken, og det kanskje Ragnhild kan gjøre for å øke graden av involvering hos de ansatte på avdelingen, er å endre arbeidet i tråd med <i>Jobbkarakteristikamodellen</i>. Denne modellen trekker opp noen rammer som går på å ivareta variasjon i tråd med de ansattes ferdigheter, sørge for oppgaveidentitet, altså at de ansatte både føler og mener at oppgavene er viktige og meningsfulle for nettopp dem. På den måten vil den ansatte oppleve arbeidet som mer meningsfullt og dermed vil den indre motivasjonen øke, er teorien. I tillegg sier modellen noe om autonomi i arbeidet og gjennom det en større grad av opplevd ansvar. Det er nok her det har gått mest galt i vårt tilfelle. De ansatte på avdelingen må bare følge ordre, ser det ut til. De kan ikke selv sette opp vaktlister og komme med innspill på hvordan arbeidet best bør utføres. Ragnhild må jobbe med sin autonomistøttende lederadferd og vite når hun skal gi kollektivet større ansvar i prosesser, ikke bare bøye av for den som skriker høyest, slik hun tilsynelatende gjør nå.<br /><br />«Jeg tror Karoline får lov til å bestemme alt for mye,» mener venninnene. «Når jeg kommer på jobben er det tusen gule lapper med beskjeder om hva jeg skal gjøre. Akkurat som om det er hun som bestemmer hva som skal gjøres og ikke gjøres på posten», sukker damen på nabobordet. Dette må vel være et uttrykk for stor grad av jobbautonomi for Karoline, og i tråd med jobbkarakteristikamodellen kunne jeg jo tenke at det var vel og bra? Reaksjonen til mine venner på nabobordet sier meg imidlertid at dette bare er på Karolines premisser og ikke deres og de andre på andelingen. Har hun fått sutre seg til å bestemme mer enn de andre? Har Ragnhild latt henne ta ansvar for alt for mange ting, bare for å unngå at hun blir sur, eller er det et bevisst grep Ragnhild har tatt for å få Karoline involvert og dermed få henne til å være mer på jobben? Jeg vet ikke. Men reaksjonen tim mine venner på nabobordet sier meg at her må Ragnhild på banen med en mer konsistent HR der alle kommer til orde. Hos meg vil dette være på seksjonsmøter og fagsamarbeidsmøter der jeg er tydelig på at jeg ønsker ideer, jeg ønsker innspill og gode forestillinger, ikke motforestillinger og sutring. Det øker vi-følelsen og dermed øker også jobbtilfredsheten på resultatsiden.<br /><br />Mine venner på nabobordet har drukket opp kaffen. Selv har jeg bladd over på neste kapittel om hvordan HR-målinger bør gjennomføres. Jeg tenker på scorene for min avdeling på forrige medarbeiderundersøkelse. Mange indikatorer viste at jeg har litt å jobbe med. Det har nok alle ledere. Også Ragnhild. Nå er de to damene kanskje på vei til en ny dag på jobb - senvakt med noen kjente pasienter og noen nye utfordringer. Jeg har noen utfordringer på min avdeling jeg også, men de kan vente til i morgen. I dag er det frilutfsdag for elever og lærere og lesedag for meg. Alle trenger en dag for litt påfyll, og her jeg sitter er påfyll gratis. I hvert fall i koppen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-IFiGMZIodpo/SdTAJrB32BI/AAAAAAAAABA/MNldYp3mroE/s1600/Rocks.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-IFiGMZIodpo/SdTAJrB32BI/AAAAAAAAABA/MNldYp3mroE/s1600/Rocks.jpg" height="213" width="320" /></a></div>
<br />Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-52184709005011519112014-09-13T05:32:00.001-07:002014-09-13T05:33:31.806-07:00Elevenes læring i fremtidens skole. Hvor er Akershus fylkeskommune på
vei?<p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">NOU-rapporten </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som nylig kom fra </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> om «Elevenes læring i fremtidens skole» </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">setter igjen skole og skoleutvikling på dagsorden og denne delutredningen peker på viktige aspekter ved elevenes læring. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">jobber</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> som avdelingsleder på Asker videregående skole, en skole med 700 el</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">e</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ver fordelt på </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ssp</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og idrettsfag. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">På skolen vår er vi opptatt av å sette elevenes læring i fokus og vi gjøre det gjennom å jobbe med relasjoner, ansvar for aktive læringsprosesser og kultur for god læring. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">På skolen hos oss fremhever vi tre viktige verdier:</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Kunnskap, trivsel og muligheter.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Dette er verdier jeg kjenner igjen i det som fremheves i NOU-rapporten, og jeg vil i dette innlegget se på hvordan disse verdiene vil stå seg på fremtidens Asker videregående skole.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> påpeker at elevenes kunnskap kjennetegnes av et </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">bredere</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> kompetansebegrep enn vi kanskje har set</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">t i skolen hittil; nemlig</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> fokuset på dybdelæring og </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">evnen til å tilpasse ny læring til nye kontekster. Vi ser at elevene hos oss, som er høyt motiverte når de kommer inn, ønsker å lære mest mulig. De trives når de utfordres. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Skolen har sånn sett et kvalifiseringsoppdrag – elevene skal lykkes faglig og vi har et dannelsesoppdrag – de skal fungere som samfunnsborgere. Våre elever vet at Asker vgs gir dem muligheter på et individrettet plan – de skal kvalifisere seg på best mulig måte til høyere utdanning og et fremtidig yrke. Mulighetene deres er også samfunnsrettet, slik Erling Lars Dale blant annet påpekte at </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Kunnskapsløftet vel så mye </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">handlet </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">om dannelse og deltakelse i et demokratisk samfunn som selve teorien som skal læres.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg har lyst til å trekke fram noen poeng som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">utvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">peker på i </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">delutredningen </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">og som jeg opplever at er aktuelle for oss i vår skolehverdag</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. Jeg har også lyst til å se disse i sammenheng med prinsipper </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som skoleeier Akershus fylkeskommune setter fokus på i et styringsdokument som kalles Den gode Akershusskolen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg kommer litt inn på dette og de føringene jeg opplever at dette gir oss for å se om Akershus er på rett vei i f</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">orhold til det vi nå kan lese </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">om Elevenes læring i fremtidens skole.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Læring har tre aspekter, sier </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">NOU-</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">rapport</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">en</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">: Kunnskap, ferdigheter og holdninger.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> På Asker er vi bevisste alle disse tre aspektene, men som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> påpeker, har vi utfordringer med å løfte alle aspektene av elevenes kompetanse i like stor grad. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg vil i det følgende si litt om hva jeg ser blir viktig framover og peke på noen utfordringer jeg tror vi kan komme til å møte.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s8" style="margin-top: 10px; margin-bottom: 0px;"><span class="s7" style="font-weight: bold;"><span class="bumpedFont15" style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Kunnskaper</span></span></p><p class="s2" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Tradisjonelt sett tror jeg vi har vært mest fokusert på den første av disse tre aspektene: Kunnskaper. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">R</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">94 var en innholdsplan</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">der jeg som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">nyutdannet </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">lærer </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i 2000 </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">opplevde at elevene skulle </span></span><span class="s9" style="font-weight: bold;"><span class="bumpedFont15">kunne</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">både det ene og det andre</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, og kunnskapen skulle prøves og måles.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg relaterer dette til det </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> betegnelse av slik læring som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ove</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">rflatelæring. Utvalget </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">beskriver </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">så </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">behovet for</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">dybdelæring </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i fremtiden</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg opplevde </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">undervisningen min etter</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">R</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">94 som overflatelæring</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og syn</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">et</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> på undervisningen </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">var at den handlet om </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kunnskapsoverføring. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Skal det bli dybdelæring, må begrepsforståelse</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, tverrfaglighet, analyse, </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">metak</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ognisjon</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">problemsløsing</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> integreres i læringen i følge </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">K06 ble en mål- og </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">resultatsplan</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> – vi spurte oss om det var et løfte om at elevene skulle få kunnskaper eller om det var et løft av kunnskapene i skolen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> Jeg har opplevd b</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">egge sider like viktige. K06 innebar en </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">dreining</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> fra fokus på innlæring </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">av fakta </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">til tilegning</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og tilpassing</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, men metaanalyser av </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hodgeson</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i 2012 viste</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> at det ikke var noen «indikasjoner på endring av læreradferd» og </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Nordenbos</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">rapport om </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">Kunnskapsløftet som reformprosess</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> i 2012 viste også at det var lite «dybde i interaksjonen i betydning støtte til elevenes forståelse for lærestoffet». Hos oss har derfor skoleeier konkludert med at den viktigste oppgaven framover er å iverksette tiltak som endrer lærers praksis </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">for å sikre </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">enkeltelevens fors</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">tåelse og læringsprogresjon. D</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ette gjør de ved å trekke opp </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">standarder for den gode økta</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">I</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">standarden</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">for den gode økta </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">integreres alle tre dimensjoner av fremtidens kompetansebegrep; </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">K</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">unnskap, ferdigheter og</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">holdninger. E</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">levene skal ha fokus på mål, læreren skal se og utfordre den enkelte elev</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> med tydelige forventninger og arbeidskrav</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, lærestoffet skal presenteres relevant</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og elevenes skal anvende og utvikle læringsstrategier og reflektere over egen strategisk læring. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Dette jobber vi med i det kontinuerlige pedagogiske utviklingsarbeidet på egen skole, men lærerne synes at de står i en konflikt mellom alle kunnskapene som skal læres og forventningene til at de også skal løfte læringen over på et metanivå </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">der </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">holdninger til faget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og refleksjoner over både kunnskaper og ferdigheter skal være like viktig som det som skal læres. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Det jeg kaller «</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hva</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> – perspektivet holdes fortsatt som viktige enn </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">«</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">hvordan</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">«</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">hvorfor</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">-perspektiver i læringen.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> ser </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">også </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">fremtidens skole som en skole der elevene i stadig større grad vil møte krav til alt som skal læres i skolen. Det snakkes om </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">«</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">stofftrengsel</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. Stadig mer skal inn i skole</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">n. Dette er et problem som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> ser s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">om sentralt i fremtidens skole og jeg tenker at dette er et problem nettopp fordi at hvis det blir for mye </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">hva</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, altså innhold i skolen, så fortrenges </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">hvordan</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">-pers</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">p</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ektivet og i hver fall fortrenges </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">hvorfor</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">-perspektivet. Og når forskningen bak </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">delutredningen til</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> er så tydelig på at fremtidens skole trenger elever som innehar dybdekunnskap, kan vi ikke neglisjere</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">metaperspektivet</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> på læring. Elevene trenger altså kompetanse i å lære, og for </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">å få dette, ser jeg som skoleled</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">er at jeg først og fremst må jobbe gjennom læreren, gjennom samarbeid om under</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">visningen og endring av praksis slik at undervisningen </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i større grad </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">dreier fokuset over på strategier og ferdigheter</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> enn bare kunnskapsformidling</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s8" style="margin-top: 10px; margin-bottom: 0px;"><span class="s7" style="font-weight: bold;"><span class="bumpedFont15" style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Ferdigheter</span></span></p><p class="s2" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hva si</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">er </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> om fokuset </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">på ferdighetene?</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ferdigheter defineres som «evne</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> til å anvende kunnskap til å løs</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">e problemer eller oppgaver». Det engelske «skills» er kanskje mer dekkende. I Ny GIV-sammen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">he</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ng og i revisjonen av læreplanene fikk vi begrepet «Grunnleggende ferdigheter». </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Førydis</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> Hertzberg påpekte tidlig </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i denne prosessen at med grunnle</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ggende mente man ikke enkelt, lavt, men </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som i den engelske betydningen «</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">basic</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">» eller avgjørende som en forutsetning som det hele tiden må bygges videre på. Hos oss på Asker ser vi at fokuset på ferdigheter i undervisningen er en viktig del av elevenes kompetanseutvikling, og jeg vil nesten gå så langt som å si at ved å dreie fokuset over på ferdigheter i undervisningen, endres undervisning</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">praksisen diametralt. Fra å være en kunnskapsformidler, en som hadde svarene og skulle teste elevene, h</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ar læreren blitt en veileder som gjennom fokuset </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">på ferdigheten</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">e</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> også viser elevene hvordan de kan </span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">uttrykke</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kompetansen sin og dermed utvikler de den også. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Skriving for å lære og for å vise hva som er lært er et dobbelt fokus. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Kunnskap og ferdigheter må altså gå hånd i hånd i kompetanseutviklingen.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">For oss på Asker har vi oppdaget at ved å </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">bevisstgjøre elevene på taksonomiske nivå </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">etter </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Blooms modell eller Tillers læringstrapp</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">og gjennom eksplisitt og strategisk undervisning</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> lage</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">r vi</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> et tydelig system når det gjelder kriterier for måloppnåe</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">lse i grunnleggende ferdigheter. Vi opplever at vi har fått god hjelp både av</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> den nasjonale Ny GIV-satsningen </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">på læringsstrategier og gjennom tettere samarbeid med de nasjonale sentrene. Jeg er glad for å lese at </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> vurderer de nasjonale sentrene, den kulturelle skolesekken, ungt </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">entrepenørskap</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> og andre </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">tiltak </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som viktige initiativer for å ivareta kompet</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ansene som vektlegges i</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">KeyCoNet</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">-prosjektet og i</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> identifisering av kompetansene </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som 21.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">century</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> skills (</span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">P21</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, NOU 2014:7, s 119))</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hos oss ser vi </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">at elevene trenger klare kriterier for å løfte</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kunnskapen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> opp på et høyere taksonomisk nivå. Men kriterier i seg selv er ikke nok. Elevene trenger også å øve på valg av læringsstrategier i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Ny GIV-dugnaden </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">har gitt oss</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> en storstilt kompetanseheving for å "øke ferdighetene til elevene med de svakeste resultatene"</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">L</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ærerne </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">hos oss har gjennom denne satsningen begynt å ve</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ktlegge</span></span><span class="s10" style="font-style: italic;"><span class="bumpedFont15">literacy</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">-begrepet i fle</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">re fag, og nå jobber vi tverrfaglig med denne delen av faget, </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">slik at elevene jobber med skriving som grunnleggende </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ferdighet </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i alle fag. Ved skolen har vi likevel enkelte lærere som av ulike årsaker definerer seg ut av slikt utviklingsarbeid. Det er en utfordring for meg som skoleleder å sørge for at </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">alle </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">elevene får en undervisning som møter kravene til</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">NyGIV</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">- tankegang for alle. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Kanskje kan flerfaglig organisering og organisering på tvers av fag, slik det foreslås i NOU-rapporten være en vei å gå? Hensikten er slik jeg leser den i</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalgets</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> utredning «å utvikle elevenes måloppn</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">åelse knyttet til ‘store temaer’</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> som igjen går på tvers av fag, og dette er samtidig en måte å ivareta både dybdelæring og helhetsfo</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">rståelse».</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">På vår skole jobber </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">vi allerede </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">aktivt </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ved å sette et tverrfaglig fokus på ferdighetsinnlæ</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">r</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ing og strategisk læring h</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">os elevene. Jeg har sett at denne måten å jobbe på har gitt resultater i form av bedre</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> læring</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">resultater. Jeg </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">deler likevel bekymringen som vi kan lese i delutredningens siste kapittel om at dersom det fl</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">erfaglige fokuset blir for </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">altom</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">gripende</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, vil vurderingspraksisen bli vanskeligere. I tillegg frykter jeg også at fagets egenart kan pulveriseres ved at man dreier fokuset for mye over på flerfaglig kompetanseutvikling. Jeg er ikke sikker på om man vinne noe på det hvis flerfagligheten skal erstatte fagligheten. Da er nok heller en videreføring av fokuset på grunnleggende ferdigheter rette veien.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalgets</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> utredning trekker </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">imidlertid </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">frem de digitale ferdighetene som den ferdigheten som kanskje er blitt lavest prioritert i K06 og som for å imøtekomme kravene til elevenes læring i fremtidens skole må fokuseres både som strategi for læring og verktøy for </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">metakognisjon</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. Det tror jeg er veldig riktig og viktig, men da kreves et kompetanseløft for mange lærere. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">I fremtidens skole er elevenes læring betinget av at de kan bruke digitale ferdigheter som en av de viktigste læringsstrategiene kombinert med andre strategier. Der er vi ikke i dag. IKT som pedagogisk verktøy er </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">viktig. Vi bør ikke snakke om IKT som noe for de teknisk interesserte, men heller snakke om IKP – informasjons og </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kommunikasjonespedagogikk</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, en måte å integrere teknologien i læringen på, ikke se teknologien som et forstyrrende element i læringen. </span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span> </span></p><p class="s8" style="margin-top: 10px; margin-bottom: 0px;"><span class="s7" style="font-weight: bold;"><span class="bumpedFont15" style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Holdninger</span></span></p><p class="s2" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Som skoleleder er jeg opptatt av at lærerne ivaretar d</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">annelsesaspektet</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> i undervisningen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. D</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">et å plassere læringen i et demokratisk samfunnsperspektiv</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> øker slik jeg ser det fagets relevans, noe som igjen vil kunne øke elevens motivasjon for å lære</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. Som lærer er det lett å være opptatt bare av det faglige og</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">tone ned </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">faget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> samfunnsperspektiv</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">; </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">«</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">H</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">vorfor skal vi lære dette?</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">«</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hva er formålet med dette faget?</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Spør elevene og med rette, vil jeg si, for det er svarene på disse spørsmålene som motiverer dem til videre læring. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">De siste tre årene har det vært en nasjonal satsning på relevansorientering i fellesfagene</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, særlig som en måte å øke fullføringsgraden i videregående opplæring</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Dette er selvsagt </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">et mindre problem på en studies</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">pesialiserende skole som Asker der elevene er topp motiverte og har et høyt inntakssnit</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">t</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. J</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">eg opplever </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">likevel </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">at denne relevansorienteringen hjelper oss til å fokusere på den siste dimensjonen som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">fremhever som en viktig del av kompetansebegrepet; nemlig holdningene til faget, evnen til å se faget i et samfunnsperspektiv og kanskje også dette </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">som det påpekes i det siste kapitlet om kompetanser for det 21. århundret – kompetanse som en flerfaglig dimensjon</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Eleven kan tenke: «</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hvordan kan jeg bruke kunnskapene i dette faget til å se sammenhenger med kunnskaper i andre fag og til å utvikle ny forståelse?</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">»</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s8" style="margin-top: 10px; margin-bottom: 0px;"><span class="s7" style="font-weight: bold;"><span class="bumpedFont15" style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Veien videre</span></span></p><p class="s2" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMMS</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> har de senere årene fått</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> oss til å stille spørsmålet om hvorfor norske elever oppnår resultater under gjennomsnittet og fremstår som mindre motiverte enn elever i andre land. Erling Lars Dale </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">var kanskje nærme et svar. Han sa </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">at mange elever er ”motivert i så mangt og mye som ikke er forbundet med skolefaglig læring." På min skole har elevene et høyt inntakssnitt når de begynner i Vg1 og de har skolen som førstevalget. Som elev hos oss opplever de å møte andre elever som også er skolesterke som dem selv, noe som jo burde motivere dem til økt innsats. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Likevel viser våre</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> indikatorer på undersøkelser at elevene blir mindre motiverte og får et stadig høyere fravær jo </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">lenger opp i trinnene de kommer.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">utvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">fremehver</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> viktigheten av at elevene </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i fremtidens skole </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">deltar aktivt, at de er utholdende, at de reflekterer over egen læring og utvikling, at de får utfordringer som gjør at de strekker seg og mye mer.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">I fjor hadde jeg en Vg1-klasse i norsk. Jeg erfarte da </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">at </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">disse</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">elevene </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ble </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">overrasket over kravene til faglig refleksjon og dybdeforståelse </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">da </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">de </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">fikk de første vurderingsopplevelsene</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> på høsten. Denne erfaringen </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">fikk</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> meg til å tenke over hva </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">jeg som lærer kunne</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> gjøre for å lære dem å mestre </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">disse nye kravene</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">.</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> Jeg opplever at rapporten fra </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Ludvigsenutvalget</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> gir noen svar som peker i retning av å la fagovergripende kompetanser, kompetanser som vektlegges som essensielle i det 21. århundret, få en mer sentral plass enten i fagene eller på tvers av fagene. Det vi har jobbet med </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">på </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Asker videregående</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> når det gjelder skriving som grunnleggende ferdighet på tvers av fag, </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">vi</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ser meg at dette er veien å gå</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Fordi e</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">t kompetansefokus</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> som bygger på både kunnskap, ferdigheter og holdninger</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> stille</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">r</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> krav til alle elever. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">En eksplisitt undervisning som fokuserer på relevans </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">og som hjelper elevene med læringsstrategier, </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">vil også lettere </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">tilpasse</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">s</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">den enkelte elevs </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">behov slik at eleven hele tiden må strekke seg faglig.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a name="_GoBack"></a></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Hatties</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> forskning forteller oss at det er viktig for elevenes læring at de setter seg egne læringsmål. </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Jeg er spent på hvordan hovedutredningen vil se ut med tanke på hvordan nye mål for læringen skal utformes og hvordan måloppnåelse skal vurderes. L</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ærernes tilbakemelding </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">skal </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">hjelpe elevene til å sette seg gode læringsmål som gir dem noe konkret å jobbe med</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">, men en karakter i form av et tall hemmer mer enn fremmer læring. Tør man i </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">hovedutredingen</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> å anbefale et vurderingssystem og en k</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">ompetanseorientert læreplan som </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">gjør lærer og elev i stand til å</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kvalitetssikre eleve</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">nes medvirkning til egen læring? </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Klarer vi som skole da å få</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> lærerne til å endre gamle vaner slik </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">at</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">underveisvurderingen faktisk </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">kommer midt i læringsprosessen og ikke når arbeidet er avsluttet</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">?</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"></span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span class="s5"><span class="bumpedFont15">Den viktigste oppgaven for meg som skoleleder </span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">i framtidens skole</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15">er å sette i gang og gjennomføre utviklingsprosesser som bedrer elevenes læring. Når elevene forlater skolen, skal de føle at de har nådd målene sine og at de er klare for å sette seg nye</span></span><span class="s5"><span class="bumpedFont15"> mål for framtiden og derfor er jeg spent på hvilke nye mål som trekkes opp i hovedutredningen og hvilke føringer som legges der både for ny undervisningspraksis, vurderingspraksis og samhandling om elevenes læring i fremtiden.</span></span></span></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><br></p><p class="s6" style="margin-top: 0px; margin-bottom: 0px;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></p><div><span style="line-height: 21px;"><br></span></div><br><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh4.googleusercontent.com/-5eGpum9xJeg/VBQ5OQ8SQGI/AAAAAAAAAb0/DPSH_1ZBxsE/s640/blogger-image-1034803894.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh4.googleusercontent.com/-5eGpum9xJeg/VBQ5OQ8SQGI/AAAAAAAAAb0/DPSH_1ZBxsE/s640/blogger-image-1034803894.jpg"></a></div><br><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh4.googleusercontent.com/-lHkpjveyqHM/VBQ5PAoP1bI/AAAAAAAAAb8/wp_Dw0ciPH8/s640/blogger-image-756521375.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh4.googleusercontent.com/-lHkpjveyqHM/VBQ5PAoP1bI/AAAAAAAAAb8/wp_Dw0ciPH8/s640/blogger-image-756521375.jpg"></a></div>Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0Scandinavia (null)59.81783 10.44481tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-59220894900214990092013-01-14T02:22:00.002-08:002013-01-14T02:22:49.562-08:00Tverrfaglig skriveprosjektPå Asker vgs jobber vi med et tverrfaglig prosjekt der vi utforsker elevenes fagskriving. Målet vårt er å gjøre elevene til bedre fagskrivere; lære dem hvordan de kan bygge opp teksten sin, bruke fagbegreper og gjøre faglige refleksjoner.
Det som slår meg stadig når vi jobber sammen om dette er at elever synes det er tungt å komme igang med skriving. Hva kan det komme av? Det er akkurat som om de tenker at det å skrive er en stor og omfattende prosess. Og så merker jeg at jeg tenker det selv også når jeg skal skrive. Det må liksom bli så bra med en gang.
Men det å skrive kan også være å utforske tanken. Dette jobber vi en del med i prosjektet vårt, og mange lærere i prosjektet har blitt flinke til å utfordre elevene til å skrive litt og ofte. De skriver uten å skulle levere noe. De skriver for å forberede seg, for å stoppe opp og tenke over det vi gjennomgår, for å fordberede hva de vil si om emnet, eller for å sette igang tankene. Denne kontinuerlige skrivingen kan vi så bruke når vi siden skal gjøre større arbeid, og da blir det plutselig ikke så stort og vanskelig og krevende likevel.
Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-32304903738963159622011-11-03T15:06:00.000-07:002011-11-03T15:07:18.952-07:00Next to NormalKlassen min har akkurat sett stykket i dag. Vi var bare halve klassen, men i morgen skal vi jobbe med refleksjoner likevel alle sammen. Jeg vil først sette opp alle karakterene på tavla: mor - far - søster Nathalie - bror (uten navn) - søsterens kjæreste Henry
Så vil jeg at elevene skal si noe kort om karakterene - hvem er de og hva er deres problem? Dette kan vi sikkert ta spontant og skrive opp på skjermen sammen.
Nå kommer tiden for å skrive selv. De skal velge seg en karakter og skrive et dagboknotat til en av karaktene. Dette skal vi gjøre for hånd og det skal skrives som - penn i hånd - la den gå.
Når jeg sier stopp, skal pennen legges ned og det er tid for å se på det man har skrevet. De velger ut en enkelt setning hver fra det de nettopp har skrevet. Nå oppretter jeg et dokument i etherpad og jobber med å kle på setningene som elevene har laget <a href="http://www.oygunnsskrivenettsted.com/63/kle-p-setningen/"></a>Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-50587937620716868922011-11-02T13:41:00.000-07:002013-01-14T02:24:01.077-08:00Skrivetrekanten kan hjelpe elevenes tekstproduksjonJeg forsøker å bli enig med meg selv i hva slags tilbakemelding elevene har mest nytte av når de skal få tilbake tekstene sine i fordypningsemnet. De skriver spennende om bøkene de har lest, men mye strander litt på innholdsplanet. Kanskje særlig når de skriver om krim. Jeg vil så gjerne at de skal skrive om formen og formålet også. Kanskje kan teksttrekantin til Jon Smidt være noe å se på sammen med elevene? Nå bruker han denne mest som verktøy når eleven skal skrive selv, men det erer et poeng at når man skal se på en tekst, så må man faktisk tenke på at den har tre sider - innhold - form og formål - og skal man skrive interessante artikler og tolkninger om bøker, så må man være innom alle tre sidene av denne trekanten.<a href="http://www.skrivesenteret.no/nyhet?a=skrivetrekanten&b1=vgs&b2=Vgs"></a>Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-8515489379754280942011-10-31T05:21:00.000-07:002011-10-31T05:31:08.696-07:00Hvordan blir språket bedre?Det er et fint mål for den skrivende eleven å øve seg på å uttrykke seg klart og presist. Hva er det som gjør en setning presis? Muntlig språk kan lett bli mer skriftlig ved å bruke noen lure ord for å hjelpe oss.<br /><br /><strong>Det er nifst hvordan barn blir mer og mer opptatt av gladvold og krig</strong><br /><br />Hvordan kan ordet KRIMINALITET brukes for å omfomulere setingen til å bli mer tydelig og formell?<br /><br />Andre setninger: <br />Det jeg mener er at vi på en måte burde gi alle noe til alle fattige før det blir for seint - hvordan kan verbet BEKJEMPE hjelpe denne setningen til å bli bedre?<br />Novellen handler liksom litt om å gi damene mer å si elelr mer frihet til å bestemme selv - BUDSKAPETCathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-52655399917106923642010-11-21T09:39:00.000-08:002010-11-21T09:39:18.230-08:00Norsk er et klønete språk<iframe width="480" height="295" src="http://www.youtube.com/embed/D9UutpkkbKY?fs=1" frameborder="0"></iframe>Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3232962453837440243.post-90853401840500314282009-11-24T03:24:00.000-08:002009-11-24T03:29:39.038-08:00Muntlig arbeid i norskenI går jobbet jeg med muntlig i begge norskklassene mine. Elevene løp opp på tavla og trakk hver sin oppgave som de hadde 10 minutter på å løse med bruk av alle hjelpemidler. Da tiden var ute, satte alle seg på pultene sine og måtte svare en og en. Når de hadde svart, kunne de sette seg.<br /><br /><br /><br />Neste gang skal jeg gi dem oppgavene på forhånd så de kan forberede seg hjemme, og så får de ikke bruke hjelpemidler når de får 10 minutter for å svare. Så får vi se om de har lært seg emnet og kan svare i klassen.<br /><br /><br /><br />Dette er en fin måte å repetere stoff på, og samtidig sikrer det differensiering, fordi de kan velge oppgavene selv. Kanskje kan jeg putte oppgavene i kategorier etter vanskelighetsgrad når jeg henger dem opp på tavla, så de som vil ha lette oppgaver, lett kan finne dem?Cathrine Zandjanihttp://www.blogger.com/profile/14470827988787256330noreply@blogger.com0