torsdag 3. november 2011
Next to Normal
Klassen min har akkurat sett stykket i dag. Vi var bare halve klassen, men i morgen skal vi jobbe med refleksjoner likevel alle sammen. Jeg vil først sette opp alle karakterene på tavla: mor - far - søster Nathalie - bror (uten navn) - søsterens kjæreste Henry
Så vil jeg at elevene skal si noe kort om karakterene - hvem er de og hva er deres problem? Dette kan vi sikkert ta spontant og skrive opp på skjermen sammen.
Nå kommer tiden for å skrive selv. De skal velge seg en karakter og skrive et dagboknotat til en av karaktene. Dette skal vi gjøre for hånd og det skal skrives som - penn i hånd - la den gå.
Når jeg sier stopp, skal pennen legges ned og det er tid for å se på det man har skrevet. De velger ut en enkelt setning hver fra det de nettopp har skrevet. Nå oppretter jeg et dokument i etherpad og jobber med å kle på setningene som elevene har laget
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- Cathrine Zandjani
- Jeg har studert nordisk hovedfag, tysk og drama grunnfag i Trondheim på NTNU. Har jobbet på Dønski vgs tidligere, og jobber nå på Asker vgs som norsklærer og avdelingsleder med særlig fokus på utviklingsarbeid. Jeg har vært med på å skrive Epos og Grip teksten, lærebøker i norsk for videregående skole. Jeg er opptatt at å variere undervisningen og at elevene skal jobbe mest mulig med ulike oppgaver.
Dette var veldig vellykket. Stykket gjorde inntrykk på både meg og elevene, og til og med de som ikke var med på teateret, ble interesserte og spurte om handlingen.
SvarSlettJeg synes også at elevene var flinke til å se hvordan karaktene i stykket sto som symboler eller roller - moren som den som kanskje ikke er normal, men som vi forstår og har sympati for. Faren som mursteinen som holder familien oppe. Datteren som et speilbilde av moren, men likevel med mulighet for et bedre liv enn henne og Henry som en paralell til faren. Han er den som holder datteren oppe og kan hjelpe henne til å få et annet liv enn moren.
Broren så alle elevene som en som moren har projisert alle sine drømmer og håp inn i - han er drømmen om livet som ikke ble likevel og det er mer det som spøker i sjelen hennes enn selve han. Han er altså ikke noe gjenferd, men en sorg over et liv som ikke ble slik det skulle blitt.