TANKEREKKE
Hvilke kompetanser er viktig i fremtiden?
Kunnskap i dag er hele tiden foranderlig og Michael Fullan opererer med seks kompetanser som vil være viktige i framtiden: Kritisk tenkning, samarbeid, dannelse, kreativitet, kommunikasjon og medborgerskap. I den nye stortingsmeldingen finner oven nær sammenheng mellom dybdelæring og kompetanse. Den sier også noe om at det skal være et samspill mellom sosial og faglig læring. Kanskje vil det dermed bli lettere både å begrunne  hvorfor vi skal lære det vi skal lære og hvordan vi skal jobbe for å lære det.

Forandringen i læreplanene vil preges både av et endret kunnskapssyn og et endret læringssyn. Vi trenger et kollektivt lærende fellesskap som kan jobbe med dette, fordi læring skjer i samspill. Vi trenger derfor også å utvikle et felles språk for å identifisere pedagogisk praksis som fungerer. Dette er vi allerede i gang med, feks når vi jobber med lesson studyes, kollegavailedning og aksjonsforskning. Dette hjelper oss til å utvikle kunnskap om hva som skaper læring i egen kontekst, og å bygge kollektiv kapasitet på egen skole med egen elevgruppe.

Hvordan kan vi da få til kollektive kulturer? Vi må være nysgjerrige på hva som fører oss videre og hva som kanskje ikke gjør det, og hvorfor. Mindset er viktig her - hvordan tenker vi om elevenes læring på vår skole og hvordan snakker vi om elevene? Hvilket elevsyn preger vår kollektive læring på skolen?  Carol Dweck snakker om intelligens som noe som kan utvikles. I et growth mindset er vi opptatt av utvikling og at vi kan lære. Har vi derimot et fixed mindset, tror vi motsatt, vi tror ikke på endring og vi vil egentlig ikke endre oss heller. For å få til utvikling må vi dermed over på et grwoth mindset og være innstilt på utvikling.

Når vi skal i gang med den nye læreplanfortolkningen, vil stortinget at vi starter med det viktigste; formålsparagrafen. Derfor er utgangspunktet for læringen de tre fokusområdene som stortinget velger å bygge fagfornyelsen rundt. Dermed vil det også bli lettere å jobbe med de grunnleggende ferdighetene på tvers av fag og se det fagovergripende  nettopp i disse fokusområdene, slik at de fagspesifikke læreplanene vil gjennomsyres eller preges av dette. I hvilken grad kan komme i gang med dette arbeidet og denne måten å tenke om elevenes læring på allerede? Finnes det kjerneområder som allerede ligger i fagene og kan vi allerede nå tenke på dybdelæring og en helhetlig forståelse av hva elevene skal lære i tråd med Michael Fullans kompetansesyn?  Hvordan kan vi som skoleledere tilrettelegge for gode prosesser for å ta imot det som kommer av fornying som en konsekvens av den nye stortingsmeldingen? Hvilke prosesser er det viktig å sikre på egen skole for å forberede skolen på nytt læreplanverk innenfor en fornyelse av kunnskapsløftet?

Rektor vil skape entusiasme og engasjement og bruke de riktige kanalene for å skape et godt grunnlag for at innføringen av fornyelsen av kunnskapsløftet skal bli vellykket. Allerede ganske raskt må vi starte en prosessavklaring i personalet. Vet lærerne at det kommer noe nytt og når det kommer? Vi vil vise til stortingsmeldingen og trekke ut hovedfunn av evalueringen av kunnskapsløftet. Denne evalueringen peker også på noen viktige begreper som preger kunnskapsløftet; kompetanse, kompetansemål, dannelse, grunnleggende ferdigheter vil være sentrale begreper å løfte opp og se i forhold til vår praksis. Lærerne bør reflektere over disse begrepene og hvor vi står i forhold til dem nå.  Deretter kan vi se videre; hvor er vi i forhold til det nye som kommer og hva er kriterier for å lykkes med å innføre nye læreplaner og jobbe med dem inn mot et flerfaglig perspektiv? Vi ønsker oss i denne sammenhengen analysemodeller som vi kan bruke som rammeverk i denne typen prosesser.

Hvordan skal elevene forberedes på endringene som kommer i skolen med fornyelsen av kunnskapsløftet?  Som ledelse vil vi invitere elever inn i en medskapingsprosess  i fornyelsen av og en forankring av den generelle delen av læreplanen. På denne måten vil også elevene medvirke til hvordan vi kan jobbe mer metodisk med dybdelæring i fagene. Deres innspill vil være verdifulle for at vi som skole kan forstå hva som er motiverende for elevene, hvordan de forstår fagene og hvilke faktorer de ser mangler for å bevege oss i retning av en fornyelse av kunnskapsløftet.